Liten fugl Tekst Gunhild Hofstad Jeg – en altfor stor unge varmesøkende i fremmede reder klarer ikke å ligne nok...
Tekster
Å gå i terapi er som å rydde i kjelleren. Først er det fullt kaos og det ser mye verre ut enn før. Frem kommer all dritten du ikke visste du hadde spart på. Alt du ikke har klart å kvitte deg med, alt du ikke visste du bar på.
Frem kommer tingene du blir glad for at du har, gavene du hadde glemt, alt du har lett etter som har ligget der hele tiden. Gamle minner får nytt liv på hylla, du tørker støvet, gir livet nye meninger. Du setter ting opp ned, du kaster, brenner opp det du ikke trenger lenger. Du puster bedre etterpå, i sofaen, det tynger mindre over skuldrene.
Da jeg var liten satt jeg ofte i vinduskarmen på rommet mitt i annen etasje. Jeg fikk ikke sove eller hadde våknet opp midt på natten. Har de dratt fra meg?
Et biografisk måkestup over en toårsperiode av Amalie Skrams liv, mellom 1888 og 1890.
Terapitime hos Anne. Koselig inne, ute regn. G. har bestemt seg for å si det som det er så vanskelig å uttale høyt. Når hun skal gjengi vonde ting andre har sagt til henne, er det akkurat som både ordene og tankene smetter unna, lik glassmaneter.
Jeg har likt å peke finger, ikke sett i noe speil. Har latt som jeg har gruelig peil. Foroverlent over cafébordet har jeg dosert meninger, sterke som javakaffe, i espressofart, om vennene mine, hva alle andre gjorde og ikke gjorde. Jeg virket selvsikker og sterk.
Tekst Sunniva Lind Høverstad, skuespiller, filmskaper og leder for Grünerløkka GeriljateaterFoto Helge Brekke På kvinnedagen 2023, ble jeg for andre...
Torggata Blad analysert: dionysisk, hengslete og til tider nokså sluggeraktig I sin tidsskriftsturné presenterer og vurderer det halvsmale, dog velkjente,...
Til englene på psykiatrisk Tekst Stein Holte Dere som kan gjøre helvete om til paradis bare med et smilDere som...
