Vernissage i dag, slutt august, dette holder. Som man ser dette, er dette ikke noe som folk vet om i verden, for man tror man har det bra på Stovner, for faen. Videre er dette candy dandy fri fuigl danser ut fra sitt bur, men katta står på gulvet og gråter grønne tårer.
Et utsnitt av dette på bildet, der man ser dette galleriet som kunstnerdrevet, Salt, Møllergata 37, under bro, under Ibsen, under the dog, der man talte på utsida om den store troll Stoltenberg som familie som sponser kunsten i Norge, verre og verre blir dette når man ser man kan drikke vin på utsida.
Eksternaliseringen av denne utstillinga er sur og grinete, for utstillinga er en zoo art sak som er eksepsjonelt bra, dessuten har den varme, men vi i Torggata Blad er ikke opptatt av å heroisere noen.
Konkret vil jeg si som besøker og her anmelder, at dette er gigantisk stort som kunst betraktet, men hvordan det skal forstås og videreføres er det som er interessen i øyeblikket, der kunstneren blir intervjuet i kostyme som pain art og vi overfører dette til dette kunstverket som er mange kunstverker, som visualiseres i en type jungel som ingen har oversikt over.
Videre er denne utstillingen lydmalt, av tre komponister, Steinar Buholm, Herjulf Arnkværn, Øystein Sandsdalen, som en normativ test på effektivitet.
