Colectiv-katastrofen

Bandet Goodbye to Gravity var merkbart stolte av sin nye produksjon «Mantras of War» når de i forbindelse med plateslippet og den forestående verdensturneen inviterte hele rockescena i Bucuresti til en gratis konsert på nattklubben Colectiv. «Denne hendelsen vil forandre rumensk rock for alltid» var en av vendingene i invitasjonen.

Klubben som ligger i en gammel skofabrikk ble fort fylt opp av folk, og når hovedbandet tok scena var det nærmere 600 inne. Bandet rakk ikke å spille lenge, men de kom gjennom «the day we die» fra det nye albumet og fikk spøkt litt med at flammeshowet nok var litt utenom det planlagte før alvoret slo inn, og deretter panikken. Det brannsertifiserte isolasjonsmaterialet i klubbens tak viste seg å være et billigere materiale, ekstremt lett antennelig og en kilde til giftig røyk når det brenner. Mange ble trampet i hjel i forsøket på å forlate stedet via den ene fungerende utgangen, flere brant ihjel eller døde av den giftige røyken. 27 ble rapportert omkomne i første ulykkesrapporten, over 180 var kjørt til diverse sykehus med alvorlige brannskader og røykforgiftning.
Bucuresti, som er en by med over 2 millioner innbyggere, har en svært lav kapasitet på behandling av alvorlige forbrenninger, kun 25 plasser på spesialavdeling var tilgjengelig. De som ikke var så heldige å få plass her ble kjørt til andre sykehus hvor de ble tatt under improvisert stell ved avdelinger uten rutiner og utstyr for denne type skader.
Dødstallene fortsetter å stige blant de hardt forbrente ofrene som ikke får tilstrekkelig pleie.
Hendelsen har satt hele musikkscena i Bucuresti i sjokk og fortvilelse, og har også vist seg å være gnisten som har antent den revolusjonære krutt-tønna som det rumenske samfunnet har ruget på det siste tiåret og vel så det. Nå går hele ungdomsgenerasjonen i gatene og krever gjennomgripende forandringer i samfunn, politikk og arbeidsliv. Revolusjonen er i gang og vil gå sitt løp for kortere eller lengre tid, i mellomtiden ligger ofrene for katastrofen på improviserte skadestuer og de dør, langsomt. Det finnes ytterlige spesialklinikker i landet og tilbud om behandling ved klinikker i utlandet, men myndighetene klarer ikke gjennomføre raske løsninger uten å gå seg fast i byråkratiske og finansielle hensyn. Det kan se ut som de faktisk ikke ønsker å foreta seg noenting for å hjelpe de skadelidne etter katastrofen. Prislappen for å kunne gjennomføre en rask redningsoperasjon med samkjøring av alle tilgjengelige ressurser ville vært en liten brøkdel av hva myndighetene har investert i den monstrøse og forhatte Frelseskirken, det megalomane statusprosjektet til det nye ortodokse Romania som er under reisning bak det gamle regimets palass. Kirkens popularitet i befolkningen er sterkt dalende etter en veldig umusikalsk avstandtagen til tragedien gjennom 3 dager med landesorg.
Rockescena har tillyst solidaritetskonserter med innsamling av penger til ofre og etterlatte som formål. Det er vanligvis å anse som problematisk å distribuere innsamlede midler til rette vedkommende uavkortet og åpenlyst. Det er det nok fortsatt, men jeg setter min lit til det apparatet og opplegget som er organisert av nettverket Impreuna Rezistam. De lover profesjonalitet og åpenhet i alle ledd, og ser ut til å kunne levere på det. Det er likevel vanskelig å kunne være helt uforbeholden. Myndighetene har vedtatt en lov som åpner for å stenge klubbene, som er musikkscenas eneste arena for å utfolde seg i offentlighet. Settes dette i verk fratas scena sine mest innlysende muligheter til å gjennomføre sine planer lokalt. Bucurestis rockescene trenger internasjonal oppmerksomhet og støtte. I Bucuresti har den ellers fragmenterte scenen samlet seg i solidaritet med ofrene, og ingen henger seg opp i hvilken smak og retning man er opptatt av. Refrenget på «the day we die» har blitt et slagord og en identitetsmarkør for de unge som går i gatene i dag.
– We’re not numbers we’re free, we’re so alive
Cause the day we give in is the day we die

som regel etterfulgt av slagordroping av den utbrente klubbens navn:
CO-LEC-TIV! CO-LEC-TIV!

Tillyste tiltak fra scena så langt:
https://www.facebook.com/events/154403994914528/
solidaritetsshow på Underworld club fredag 6. november, blodgivere gratis inngang

https://www.kaotoxin.com/eye-of-solitude-release-charity-single-lugubrious-valedictory/ plateutgivelse med bandet Eye of Solitude, inntektene går uavkortet til spesifikke skadde og pårørende.

https://www.facebook.com/ImpreunaRezistam/timeline
sammenslutning av organisasjoner og frivillige som fokuserer på å samle og kanalisere støtte til ofre og etterlatte

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: