31. mars publiserte NRK et intervju med meg på sine nettsider.
Overskriften var clickbait og reaksjonene kom fort på facebooksiden til NRK nyheter. “Ikke les kommentarfeltet” er stort sett et godt råd, men som jeg sjelden klarer å følge. Jeg innså veldig fort at her trengs det nyansering og en del klargjøring.
Tekst @HilsenHannah Maleri Christian Krohg
Hei, Internett.
Vi må visst snakke litt sammen. Eller, jeg må snakke litt til dere. 31. mars publiserte NRK et intervju med meg på sine nettsider (uten den avtalte sitatsjekken, forøvrig). Overskriften var clickbait og reaksjonene kom fort på facebooksiden til NRK nyheter. Jeg ble gjort oppmerksom på dette av en venn som tilfeldigvis sjekket nyhetene i en pause på jobb. “Ikke les kommentarfeltet” er stort sett et godt råd, men som jeg sjelden klarer å følge. Jeg innså veldig fort at her trengs det nyansering og en del klargjøring ettersom NRK har tåkelagt den originale problemstillingen og poenget mitt, i sin iver på søke klikk. Jeg er både sint og skuffet over hvordan NRK endte opp med å vinkle saken, men dette er jo absolutt ikke noe nytt. Sexarbeidere har historisk blitt malt som sykdomsbærere, en myte og et stigma som er uendelig slitsomt å skulle snakke om til enhver tid. Sexarbeiderne jeg kjenner er generelt flinkere til å ta vare på helsen sin en gjennomsnittsmennesket. Den norske befolkningen klarte fint å komme seg på topp tre av landene i Europa med klamydia, uten hjelp fra sexarbeidere.
Sexarbeid er ikke ansett som arbeid i Norge. Derfor har vi heller ingen arbeidsrettigheter. Vi har ikke rett på permittering, sykepenger, eller lignende. Siden mange av oss ikke offisielt kan vise til inntekt de siste årene ville vi også blitt satt på laveste sats fra Nav. Bedre enn ingenting? Joda. Men noen har allerede stønad fra Nav og opplever at det ikke strekker til. Andre vil ikke opplyse om at de selger sex, på grunn av (en veldig reell) frykt for stigma og diskriminering. Folk som jobber i helse og velferd er ikke nødvendigvis mindre fordomsfulle enn resten av befolkningen. Dessverre. Så er det heller ikke lett å søke om stønader. Kapasiteten på Nav er sprengt, og det er et helsikes byråkrati som mange ikke makter alene. Sexarbeidere fra andre land har heller ikke rett på stønad fra Nav. Hva i all verden skal disse gjøre nå? Sulte? Mange av oss mistet all inntekt over natta og hadde ikke forutsett at vi måtte bruke store summer på flybilletter til hjemland eller by. Pro Sentret hjelper heldigvis med retur for de som ønsker. Pro Sentret er også åpent for brukere etter avtale. Det er stua, altså matserveringen og det sosiale tilbudet, som er stengt, så får jeg rettet opp i det også.
Fokuset mitt var på manglende tilbud til marginaliserte og de som er svakere stilt i samfunnet. Som jeg sa til NRK: det hjelper ikke oss at flyseteavgiften er endret. Folk har et akutt behov for steder å bo. Vi som selger sex kan ikke bare bestemme oss for å ha hjemmekontor. Her vil sikkert noen si at “dere kan jo bare ta kunder hjemme, da” og det er greit, noen kan det, men absolutt ikke alle. Jeg er ikke komfortabel med å gjøre huseieren min eller de andre i kollektivet til halliker på mine vegne, ei heller vil jeg at kunder skal vite hvor jeg bor. Denne situasjonen er selvfølgelig enda verre for de som jobber fra gata.
Mange av kommentarene på artikkelen handlet om skatt, og folk var sinte. Veldig sinte. For hvordan i all verden kunne vi forvente hjelp fra det offentlige om vi ikke betalte skatt? Det var værs’go å finne seg en “ordentlig” jobb som alle andre. Dette kan man fort skrive en mastergrad om, men jeg skal holde det kort. For det første; mange sexarbeidere prøver å betale skatt, men får det ikke til. Det finnes ingen kode for oss i næringsregisteret og vi har heller ingen arbeidsgiver å betale via. Når sexarbeidere betaler skatt utløser ikke dette nødvendigvis tilsvarende rettigheter som pensjonspoeng eller trygd. Det er uansett vanskelig å forholde seg til lovverk om beskatning av prostitusjon, noe du kan lese mer om på sidene til Skatteetaten.
For det andre; vi har (heldigvis) en lang tradisjon i Norge om helsehjelp og velferd til de som ikke nødvendigvis betaler skatt. Unge, migranter, papirløse, rusbrukere, og folk med psykiske utfordringer. Jeg er glad for at jeg lever i et land hvor vi prøver å ta vare på hverandre, og jeg blir redd når jeg ser at det argumenteres for å sette profitt over mennesket. Om man ikke har betalt skatt de siste år, så kan man bare ha det så godt. Om man ikke passer inn i økonomien så får man bare sulte og flytte ut på gata. Dette er galskap og absolutt ikke et samfunn jeg vil leve i. Jeg tenker at man skal være bra kald for å argumentere på den måten. Ingen fortjener å miste livreddende helsehjelp eller økonomiske stønader, fordi at de har “falt utenfor” samfunnet. Ingen fortjener å være mer utsatt for smitte, kun fordi de ikke har hatt mulighet til å betale skatt de siste årene.
Mitt fokus var på manglende tiltak for de mest utsatte, mens resten av landet klikket i vinkel av å ikke kunne dra på hytta i Hemsedal. Det saken endte opp med var å male sexarbeidere som vandrende smittebomber. “Prostituerte tvinges til å smitte” kunne jeg lese om meg selv. Sweet baby Jesus. Sexarbeidere som ikke har oppsparte penger kan tvinges til å utsette seg selv for smitte, samt at det trengs tiltak for de av oss som selger sex. Dette ble borte i alt mylderet.
Når det gjelder korona, er det nok heller ikke sexarbeidere som er verstingene. Vi reiser ikke så ofte på konferanse med 500 deltakere, vi fester ikke med Civita, og ingen av de jeg kjenner har reist på fest vel vitende om at de burde ha vært isolerte. At vi nå blir malt som smittespredere er ikke bare feil, men også farlig.
Noe av det første jeg tenkte på da jeg så overskriften i NRK var at “her trenger noen en god dose Foucault”. Alle journalister har et ansvar for hvordan de fremstiller sårbare grupper, og jeg tenker at dette er enda viktigere i en global pandemi hvor folk har panikk fra før av. At statskanalen velger å fremstille sexarbeidere som smittebærere istedenfor å påpeke manglende hjelp og tiltak, er ikke bare spesielt, men også uansvarlig. Det sexarbeidere trenger nå er gode løsninger, hjelp til å betale husleie og mat. Det vi ikke trenger er mer hets, stigma, og vold.
Om du ønsker å støtte vanskeligstilte sexarbeidere kan du vippse PION på 523199 eller bruke kontonummeret 7035.05.37323.
Denne teksten var først publisert på hilsenhannah.com.
