Cabaret Standards valgvakekabaret på Blitz 13. sept. 2021
Årets valgvakekabaret ble et konglomerat av musikalske, magiske og humoristiske innslag, ispedd lotteri med valgrelevante gevinster og valgbar med megetsigende drinker.
Tekst Harald Lange Foto Åse Karlsen, Paul Brady og Per Arild Skorgen
Cabaret Standard hadde en tøff oppkjøring til showet, og opplevde et merkbart frafall av sentrale aktører i det relasjonelle spetakkelet. Mest påtagelig var Harald Frøysas tragiske bortgang i slutten av august. Skalden skulle hatt en betydelig rolle i årets show, men endte i stedet med å være fokus for en minneseremoni, presidert av Stein Holte og Harald Lange (undertegnede).
Kabaretens gudfar, emeritus Bror Wyller, uteble av helsemessige årsaker.
Den planlagte paneldebatten skulle opprinnelig ta utgangspunkt i Ivar Hippes bok om nyliberale tenketanker («Korstoget mot velferdsstaten»), men måtte omstilles på kort varsel. I stedet trådte Marit Brovig og undetegnede inn i form av et slags heckler-kommentariat som tidvis fokuserte på innholdet i Torggata Blads spesialnummer for anledningen – delvis i samtale med/avbrutt av folk i salen. Vi fikk ta plass i en pensjonert sofa fra et massasjestudio oppi gata, anbragt under kveldens motto i papputførelse, møysommelig skjært til av Maria Vagle. Som noen slags teatres skytsengler for tragedie og komedie, var kommentariatet flankert av Elvira Wilbergs Jonas- og Erna-masker. I løpet av kvelden ble det da også anledning til å kjenne på det komiske i det tragiske og omvendt.
Ut over talkshow-tablået og 9 ad-bustede valgkampplakater i stortingspartienes egne estetiske form, var det elefanten i rommet som utgjorde scenografiens hovedelement. Som seg hør og bør var det ingen som nevnte elefanten i rommet, selv om den var godt belyst og lå sentralt plassert på et lite podium. Kreasjonen var spesialbestilt av figurmaker og rekvisitør Elvira Wilberg.
Konferansier Stein Holte loste kabareten elegant framover i et opprørt hav av avbrytelser og uforutsigbarheter, godt hjulpet av sin tause assistent, Valgbard Fusk. Som tegn til Holte om hvilket innslag som skulle annonseres, plukket Fusk gjenstander ut av den opprevne vommen til elefanten i rommet. På et tidspunkt sagde han av den ene støttanna for å bytte den i en drink fra valgbaren.
Det første av kveldens to tillyste band, Sankung Jobartehs Sofa Nyama, måtte melde avbud da et av medlemmene i bandet hadde havnet i covid-karantene. Jobarteh løste dette ved å innkalle sine kompiser i Afro Nbalax og framføre et show av vest-afrikansk folkemusikk.
Prosjektoren streiket under den tekniske prøven, og alt videografisk innhold utgikk dermed. Sannsynligvis var det innslaget til Macabaret ved Kristin Hovland som ble sterkest rammet av den tekniske svikten, men hun klarte med stil og ære i behold å framføre sitt dukketeaternummer «Tullingene på Tinget», og publikum lot seg ikke merke med at noe manglet.
Mer av Macabaret kan ses her >>
For øvrig møtte Cabaret Standards crew de tekniske utfordringene med et i stor grad improvisert forløp mellom de gjenværende innslagene, og ble bl.a. reddet inn ved hyppige opplesninger fra de offisielle opptellingsresultatene – nesten fullgodt med den planlagte projeksjonen av Nrks direktesending. Til tider oppsto spontan dynamikk mellom folk i salen og heckler-kommentariatet, og Brovig og undertegnede taklet dette med slepen coolness og monden konversasjonsform, uten å måtte ty til kabaretformens tradisjonelle slapstick-redskaper.
Annette Stav fra House of Dromedar gjorde tre heftige solonumre med piano, i rekkefølge Times like these, Collapsing Dancers og Punk heart.
Lazaro Oscar Regueiferos Videaud framførte et forenklet santeria-ritual med høy sigarføring, medbringende selvlagde rekvisitter, som besto i bl.a. et lite offer-alter og uttrykksfulle treskulpturer i forskjellige størrelser. Oscars malmfulle tenor fylte konsertsalen på Blitz like godt som på Flerbruksen på Haus for to år siden.
Nytt av året ble det arrangert lotteri. Dette ble fort mistenkt for å være rigget, da den første premien som ble loddet ut – en 500-kronersseddel pent emballert som vare – tilfalt Cabaret Standards egen Åse Karlsen. Dette kunne verken bekreftes eller avkreftes fra ansvarlig hold, og riggepåstandene ble heller ikke mindre høyrøstet etter at en av bartenderne vant kveldens første valgbar-drink, eller av at det var en ung blitzer som vant hovedpremien, den markedsfundamentalistiske bibelen «De som beveger verden» av Ayn Rand, for øvrig kåret til en av verdens mest leste bøker etter Bibelen, og framklappet som favorittboka til b.la. Ronald Reagan og Margaret Thatcher. Spørsmålet ble etter hvert: Hvem sto for riggingen? Kunne det være Mont Pelerin Society som spøkte i bakgrunnen?
Da valglokalene stengte kl. 21, var det tid for årets valgbar-show. «Kragerø-mafiaen» ved Yvonne, Melina, Sandra og Lone leverte en glitrende utførelse av rollen som valgdrink-bartendere. Tradisjonen tro var det kun én drink pr. person, og man måtte da velge mellom 10 alternativer fra valgbar-menyen, ett for hvert av stortingspartiene og én for hjemmesitterne.
Enkelte kritiserte utvalget for å være for snevert og beklaget at man f.eks. ikke kunne bestille en piratdrink, men dette ville i praksis ha betydd en meny med 34 valgmuligheter – noe som ville utfordret både crewets totale kapasitet så vel som publikums fullstendige opplevelse. På den bakgrunn var det rasjonelt å innskrenke menyen til 10 alternativer, uten at vi skal påstå at dette hadde noen som helst overføringsverdi til partipolitikken som sådan.
Tore Hauge leste fra sin fortelling om to venninner som studerte kunst i hovedstaden på 80-tallet. Hauge vokste selv opp i Oslo på 80-tallet, og har fartstid i punker-miljøet og den autonome ungkulturen på samme tiden, noe som gir bakgrunn for hans autentiske miljøskildringer.
Etter nok en runde med heckler-kommentariat som endte med en hissig ordveksling mellom Holte og Brovig, ble kveldens siste band introdusert, og et tent og spillesugent Politisk Hjærnesvikt A/S kunne pumpe ut fet nordnorsk pønkråkk den neste halvtimen pluss litt til, før Roastfish & Cornbread Soundsystem med JahTea ledsaget oss mot midnatt og de små timer med sitt repertoar av dansbar jamaicansk-inspirert dubculture.
Tross frafall av artister, medvirkende og programposter ble det et trivelig og underholdende opplegg publikum fikk oppleve, og stemningen var i all hovedsak meget god.
Arrangementet ble støttet av Fritt Ord.
