Grzegorz sa en del om sin plan. Han studerte kunst, og ville gjøre karriere. Na! Det var en leir på en kafe i Kraków, i galleri Bunkr Sztuki, der satt han jamen, ikke helt sjelden. Nei, han var kul, syntes en jente, slepen. Der gikk en fyr på tur i Europa, studerte parlamentarisme, ikke på fritida, det er fint at folket bestemmer, mener han, og det sa han ofte og gjerne.
Jaså, sa enkelte, er det ikke bedre at sjefen bestemmer? Professorer og slikt, de som har greie på kunst? Javel, vår mann skjønte at Polen er et vanskelig land å leve i.
Våre folkevalgte, et hellig begrep, man kan ikke si annet, demokratiet er hellig!
I Polen er det dette med polsk riksdag, der når to polakker møtes oppstår tre forskjellige meninger, nei, en sprøyte gal dame kom hit med sin type, en gang, forførte leserne med vrøvl om Krakow, jeg ble sjuk.
Min ferd mot sykdom i Polen, forferdelig.
Basia og Kasia, to jenter jeg møtte, på café Dym, et sted med sjel, som alt uteliv i byen.
Motstand, polakker er vant til å gjøre motstand, Włodzimierz sa her om dagen at han ville tømme søppel, rett foran nesa på meg, ok, de er meget egne polakkene, sniker i kø gjør de også.
Egenskapen med å være egen, hva er det for noe?
Folk ser på dette og skjønner ikke en dritt, under en TV-debatt før presidentvalget begynte alle fire debattantene å prate i munnen på hverandre, programlederen, kvinne, kunne ikke stoppe det.
Jeg vet noe om dette gemyttet, etter å ha vært i Polen noen år, det dreier seg om en type slavemoral.
Det slaviske gemytt, er ikke godt, rett og slett, det er krigersk.
Tildels militaristiske samfunn rundt.
Sunne demokratier må skapes.
