Det absolutt motsatte sporet
Tekst Thale Husemoen Illustrasjon Freyja L. Husemoen
På sporet av den tapte kropp – fuck tiden
Lenge gikk jeg sent til kvelds, sov med øynene halvåpne.
Jeg tenkte i det jeg sovnet, at dette er bare hvile og at jeg var ved halvbevissthet, at jeg fremdeles var våken. Som en hval, rett under havoverflaten. Da jeg våknet, for jeg må ha sovet, gjespet jeg, og inntok min egen kropp igjen.
Bøkene jeg leste, ble aldri en del av meg. Jeg så dem som arkitekttegninger, grafiske målinger, skisse til noe som jeg kunne bruke, bygge videre på. Jeg forsvant ikke inn i dem, slik som enkelte bruker bøker til å flykte inn i, som opium. Som om alt var en avskjed, til noe annet. Angsten raste, men selv var jeg en pyramide og min sjels bevissthet, en tråd festet øverst med et lodd i enden. Skulle jeg svikte og komme i ubalanse, måtte det flom eller jordskjelv til.
