Tekst Den Gråkledde Tegning Lucini, Antonio Francesco (1605-1661)
I Dovregubbens hall er det mange rom, avfeldighetens sted, Valhall var det før, alles kamp mot alle, for å posisjonere seg, Hausmania kulturhus. Dovregubbens hall, der du skulle se skjevt til alle og ta makt, for deg selv og din gruppering, troll kan temmes, det er meg en gåte at denne hierarkidannelse kunne finne sted, i uttalte opposisjonelle miljøer.
Men det er en historisk erfaring, jfr. den franske revolusjon og Stalin, revolusjonen spiser sine barn. Er’e ikke deilig?
Nei, i vårt forhold til Hausmania vil dem ikke ha oss, for vi lager bråk, vi kritiserer dem og disser dem fra folket, Hausmania er nå et komisk system av byråkrater som styrer etter eget forgodtbefinnende. Torggata Blad vil ikke ha noe av det, transparens kreves, man må vite grunnlaget for beslutningene, ellers blir det bare vås og skumling i krokene.
Hausmania er nå bare et sted for å profilere seg og bli kjøpt opp av kunstkapitalen, det er komisk.
Podium galleri, er et type-eksempel på dette, samt Grusomhetens Teater, keiserens nye klær, bare vrøvl og synsbedrag, dette er for stympere som legger seg flate for kultureliten uten å bidra med noe selv. Bare skryt.
Løgn og bedrag!
En fascistisk tildragelse som er å forstå som promotering av dårlig kunst for å holde folket nede slik at makta fortsatt rår.
Hospitset er blitt Dovregubbens hall, den som her treder inn, la alt håp fare, Hausmania er en bløff, en synkverving uten like hvor ikke noe nytt sies, bare vås, på dette forgubbete stedet! Trist!
Hausmania inspirerer nå ingen, og det der kan ikke fortsette, det er degenerasjon og intet innovativt foregår, man skal bare ha et sted å være for å slippe å vise verden hvor dum man er, dette er borgerlig dritt!
Her skal du se skjevt til alt som er bra, det er Dovregubbens hall, trist som faen.
