Edvard Munch satt på Grand og slikt, i Karl Johans gate, en hevdvunnen parsell, vesentlig mellom Stortinget og slottet. Der traff han Ibsen og Obstfelder og slike, på slutten av 1800-tallet, og Karl Johans gate er nå forsimplet.
Oslo fortjener et navneskifte her, slik at det kan bli city of God, ikke city of Thon.
Svenske kong Karl Johan kunne ikke engang norsk, ikke svensk heller, bare fransk.
Grei konge beskrevet som, gjorde etter hvert ikke mye krøll.
Henrik Wergeland organiserte 17. mai feiring, vi ere en nasjon vi med, i Studenterlunden er han med russelue og Ibsen og Bjørnson står her ved Nationaltheatret.
Oslo kan ikke være bekjent av å være knuget av svenske kong Karl Johan.
Torggata Blad går foran i å få omdøpt gata til Edvard Munchs gate.
Som kunstkritikeren Tommy Olsson fra Sverige har bevisstgjort, Edvard Munch har bare en vei på Ellingsrudåsen, det kan en kulturnasjon ikke være bekjent av, Skrik er verdens mest reproduserte maleri, mer enn Lona Lisa.
Angst, her fra Karl Johan, der så Munch folks angst og det er vederstyggelig bra, sublimt, med Stortinget bak med fulle skumle lys.
