Endelig som i Donald

Da jeg vokste opp på det teknologi- og sosial-optimistiske seksti- og tidlige søttitallet, var vi unga opptatt av hva vi ville bli når vi ble store. Vennene mine ville bli brannmenn, politimenn, gravemaskinførere og sånne ting, og jentene ville bli flyvertinner, sykepleiere, mannekenger eller husmødre. Jeg ville bli romfarer. Mine første barnndomshelter var John Glenn og Juri Gagarin, og jeg ville sveve over jorda som dem.

Helt til jeg begynte å lese Donald Duck og oppdaget Petter Smart. Jeg ville også ha en hjelper med lyspærehode, bli oppfinner, og finne opp en datamaskin som var som de i Donald. Man skreiv spørsmålet på en lapp og stakk den inn i en sprekk. Så begynte det å dure og blinke, og så kom svaret ut på en lapp. Magisk!

Tekst Stein Holte

Jeg ble aldri oppfinner, men jeg havnet i databransjen. I 1984 fikk jeg en firedagers jobb med å kopiere disketter i et firma som het Tiki Data, og den jobben ble til ti sammenhengene år i bransjen, hovedsakelig som programmerer. Da var jeg lei, men jeg havnet tilbake fem år seinere. Jeg plumpa midt opp i dot.com-bølgens høydepunkt og fall. Etter to konkurser og et regnskapsproblem-infisert halvår som selvstendig næringsdrivende, erklærte jeg meg ferdig med bransjen. Jeg var ganske lei. For datamaskinene var nemlig ikke som i Donald. Det var ikke bare å skrive spørsmålet på en lapp, la maskinen dure og blinke, og få svaret ferdig ut. Neida. Arbeidsdagen besto av å skru på en maskin, stirre inn i en skjerm, skrive stadig mer standardisert og gjentakende kode, og skru av maskinen på slutten av dagen, ofte etter å ha fått konsentrasjonen jevnlig ødelagt av vanskelige og tungnemme kunder, samt sjefer som insisterte på møter og tidsforbruks-skjemaer. At datamaskinene ikke var som i Donald, har vært et av livets mange skuffelser.

Helt til nå.

Kunstig intelligens
AI-chatboten ChatGPT ble lansert på tampen av 2022. Man kunne føre en rasjonell samtale, stille spørsmål, og få, for det meste, riktige svar. Da hadde dens slektning, AI-billedgeneratoren Dall-e-2 vært offentlig tilgjengelig i over et år. Begge er utviklet av det private firmaet Open AI, og er bare to av flere programmer av samme type. De tilhører den store gruppen av applikasjoner som går under navnet Artificial Intelligence (AI), på engelsk og ofte Kunstig Intelligens (KI) på norsk.

Så hva er AI/KI, og hva brukes det til?

For å slippe å tenke så mye, spør jeg ChatGPT.

SH:
Nevn kort og punktvis den mest vanlige bruken av kunstig intelligens i dag.

ChatGPT:
Her er noen av de mest vanlige bruksområdene for kunstig intelligens per 2021:

Søkemotorer: AI brukes til å forbedre relevansen i søkemotorresultater ved å lære av brukernes tidligere søk og klikk.
Personlige assistenter: AI, som Siri, Alexa og Google Assistant, brukes til å forstå og respondere på talekommandoer, og gir brukere en enkel måte å interagere med teknologi på.

Anbefalingsmotorer: AI er bakgrunnen for hvordan strømmetjenester som Netflix og Spotify anbefaler filmer, TV-serier eller musikk basert på tidligere preferanser.

Sosiale medier: AI brukes til å kurere og personalisere innhold på sosiale medieplattformer som Facebook, Instagram og Twitter.

Autonome kjøretøy: Selv om det fortsatt er på utviklingsstadiet, er AI en kritisk komponent i autonom bilteknologi og brukes til å tolke sensorinformasjon og ta beslutninger.

Helsetjenester: AI anvendes i sykdomsdeteksjon, radiologi, personalisert medisin og robotassistert kirurgi.

Finansielle tjenester: Banker og forsikringsselskaper bruker AI for kredittvurdering, svindeldeteksjon og algoritmisk handel.

E-handel: Online shoppingplattformer bruker AI for produktanbefalinger, prisoptimalisering og lagerstyring.

Kundeservice: AI-chatbots og virtuelle assistenter brukes til å håndtere kundeservicehenvendelser på en effektiv måte.

Markedsføring: AI hjelper bedrifter med å målrette og personalisere markedsføringskampanjer basert på kundens atferd og preferanser.

Disse er bare noen få eksempler; AI har potensial til å påvirke nesten alle sektorer av samfunnet.

Det er viktig å merke seg at jeg ikke har evnen til å forstå eller være bevisst om informasjon på samme måte som et menneske.

Så langt ChatGPT. Et annet eksempel er stavekontrollen på mobiltelefonen din. En stor del av min svinnende kommunikasjon på Facebook består av å gratulere folk med fødselsdagen deres. Trykker jeg «G» på telefontastaturet mitt kommer «Gratulerer» opp som første forslag. Velger jeg det, er neste forslag «med». Vil jeg ha det, er neste «dagen». Siden jeg ikke er så flink til å følge med bruker jeg ofte de to neste som er henholdsvis «som» og «var». Men sånn er det bare på Facebook. Trykker jeg «G» utenom Facebook, er de to første forslagene «God» og «morgen».
Av andre bruksområder kan nevnes oversettelse, billedkunst, litteratur, robotgressklipping, støvsuging, deep fake, ansiktsgjenkjenning, overvåkning, og mer eller mindre autonome våpensystemer. Kort sagt sånne ting vi mennesker liker å holde på med.

Dum som 6000 trillioner tusen brødristere?
Som de fleste nå har fått med seg vakte ChatGPT et voldsomt oppstyr da den kom. Den, og AI generelt, er blitt sammenlignet med alt fra oppfinnelsen av boktrykkerkunsten til atombomben, og i denne artikkelen også brødristere. Reaksjonene har vært alt fra den nye Jesus, til «They’re gonna kill us all!». Men hva er den, og hvordan fungerer den? Informatikeren Bjørn Kirkerud sa en gang rundt 1980, at en datamaskin er dum som 6000 brødristere. I en noe tvilsom analogi kunne man si at ChatGPT er like dum som 6000 trillioner tusen brødristere. Men det blir egentlig like feil som å si at den er smartere enn ni milliarder mennesker til sammen. Vi tar likegodt og spør den selv.

SH:
Hvordan ble du trent, og hvordan fungerer du?

ChatGPT:
Jeg, som er en del av OpenAI’s GPT-familie, ble trent gjennom en prosess som kalles maskinlæring, spesielt en type som kalles transformer neural networks.

Treningsprosessen involverer to hovedtrinn: pre-trening og fine-tuning.

Pre-trening: I løpet av pre-treningen blir modellen utsatt for en stor mengde tekstdata. Modellen lærer å forutsi neste ord i en setning. Dette er en unsupervised learning-oppgave som betyr at den lærer bare fra rådata uten menneskelig inngrep. Modellen lærer også å forstå sammenhenger mellom ord, grammatikk, fakta om verden, og til en viss grad, resonnering.

Fine-tuning: Etter pre-treningen, blir modellen fine-tunet på et mer spesifikt datasett, som har blitt kuratert og overvåket av mennesker. Dette datasettet inneholder mer spesifikke instruksjoner om hva som er ønsket oppførsel, og det hjelper med å forme modellens respons i mer spesifikke scenarier.

Så når jeg svarer på spørsmål eller gir informasjon, bruker jeg den kunnskapen jeg har tilegnet meg fra disse treningsprosessene. Jeg genererer svar ved å vurdere mange mulige svar og ved å bruke min forståelse av tekst til å bestemme hvilket av de potensielle svarene som er mest sannsynlig gitt konteksten.

Det er viktig å merke seg at jeg ikke har evnen til å forstå eller være bevisst om informasjon på samme måte som et menneske. Jeg genererer svar basert på mønstre jeg har lært under treningsprosessen, og har ikke personlige erfaringer, meninger, eller evnen til eller tilgang til å forstå personlig, identifiserbar informasjon med mindre den er eksplisitt gitt i samtalen jeg er involvert i. Jeg har ingen hukommelse av tidligere interaksjon.

Legg merke til at jeg (SH) spurte den i du-form. Det er egentlig litt skummelt. Den svarer så menneskelig at det er lett å falle i fella å menneskeliggjøre den for mye. For den lever i tall og elektroniske kretser, og er ennå milevis fra å utvikle selvbevissthet og virkelig menneskelig intelligens.

Jeg og Chat
Jeg tok omsider ChatGPT 3.5 i bruk rett før den langt mer avanserte versjon 4.0 ble lansert. For å kunne benytte meg av den versjonen, måtte jeg tegne et abonnement til et par hundrelapper i måneden, og det gjorde jeg. Siden jeg skriver poesi, var diktskriving noen av de første oppgavene jeg gav den. Mer om det nedenfor. Jeg har hatt stort utbytte av å diskutere politikk og filosofi med den. Fordelen den har, framfor en menneskelig diskusjonspartner, er at du slipper all støyen rundt. Jeg mener stresset med tolkningen av tonefall og kroppsspråk, usakeligheter, «Du sa. Nei, det sa jeg ikke»-diskusjoner, verbale etterslengere og eventuelt resulterende uvennskap. På den annen side blir diskusjonen lett låst i en problemstilling og en logikk. ChatGPT ville aldri finne på å si «Men er det egentlig så viktig at alle jobber, da?» i en diskusjon om AI-generert arbeidsløshet. Men du kan jo spørre den om det.

I denne artikkelen har jeg overlatt ordet til ChatGPT to ganger. Det kan sees på som et pedagogisk grep for å vise hvordan ChatGPT fungerer. Men det kan også sees på som intellektuell latskap.

ChatGPT er bedre enn Google, og nyttig til å finne kjappe svar på spørsmål og problemstillinger, eller den kan formulere definisjoner. Men her er det viktig å vite at den bare er oppdatert til høsten 2021, og ikke har tilgang til å søke på nettet. Og viktigere enn det, er at den kan finne på å «hallusinere», eller med andre ord, juge deg rett opp i trynet. Og påpeker du feil, vil den unnskylde seg, og komme med et nytt svar som ikke nødvendigvis er mer riktig. Den kan til og med henvise til fiktive kilder. Og det gjør den i den samme belærende, påstått saklige, tonen. Det er fordi den er laget for å alltid gi et svar, og mangler tilstrekkelige treningsdata. Den er dessuten «Made in USA» og mye bedre trent på den engelsktalende verden enn på små nasjoner og språk som for eksempel Norge og norsk. Derfor bør du være svært kritisk hvis du spør den om norske tettsteder, eller nordmenn som ikke er kjent i utlandet. Denne kulturelle, og språklige skjevheten er selvfølgelig et problem.

Av hensyn til lengden på denne artikkelen overlater jeg problemstillinger som personvern, offentlige reguleringer, overtakelse av jobber, plagiat, eksamensjuks, onde aktører og utryddelsen av menneskeheten, til de mange artiklene som finnes om emnet ute på nettet. Bare et par ting til slutt i dette avsnittet:

Kunstig intelligens blir utviklet av private aktører, med staten som passiv, bekymret tilskuer. For å sette det jeg vil ha fram, på spissen: Hva ville skjedd hvis det var private korporasjoner som utviklet atombomben, og ikke et hemmelig statlig prosjekt?

Og:

I denne artikkelen har jeg overlatt ordet til ChatGPT to ganger. Det kan sees på som et pedagogisk grep for å vise hvordan ChatGPT fungerer. Men det kan også sees på som intellektuell latskap. Hva skjer med menneskehjernen når den overlater mye av det den er laget for til maskinene? Hva skjer med vår evne til problemløsning? Hva med unge menneskers kognitive utvikling? Vil moduler som ChatGPT gjøre oss dummere, på samme måte som oppfinnelsen av bilen gjorde oss latere, og lommekalkulatoren amputerte vår evne til hoderegning?

Forfatteren ChatGPT
Hvis du har planer om å slå deg fram som forfatter ved hjelp av ChatGPT, så ikke forvent deg Nobelprisen med det første. Jeg har prøvd den ut i flere sjangere, og den har et stykke å gå.

Jeg har bedt den generere handlingsforløpet til romaner, og her er mine kortversjoner av et par eksempler:

Jeg ba den komme med et utkast til en roman der Jesus vendte tilbake til jorda og ble korsfesta en gang til.

ChatGPT foreslo et forløp der Jesus, som denne gangen kalte seg for Josef, dukket opp i Midtøsten, og begynte å predike det gode gamle budskapet. Etter hvert reiste han rundt i verden og gjorde et uutslettelig inntrykk der han for. Han møtte miljøvernaktivisten Maria, og sammen prøvde de å overbevise menneskeheten. Hadde jeg vært Jesus som kom tilbake, ville jeg i det minste gått på vannet, metta noen tusen med fisk og brød, og vekt opp et lik eller to. Men Jesus/Josef mente det var bedre å korsfeste seg selv en gang til, og på tross av Marias protester, ble tre kors spikret opp. Josef døde på det midterste, og de to andre var tomme. Dette gjorde et enormt inntrykk på verden, og Maria gikk ut for å videreføre hans gjerning. Fengslende? I hvert fall korsfestende.

I et forsøk på å få oppskriften til en internasjonal bestselger ba jeg den skrive en storyline til en roman om seriemonogamiet.

Den mannlige hovedpersonen møter fire kvinner i tur og orden. Alle er forskjellige, alle forhold skjærer seg, men han lærer noe av hvert av dem. ChatGPT var nøye med å poengtere hva. Så møter han en ny kvinne der han tar alt han har lært i bruk, og de lever lykkelig, i hvert fall til og med siste side. Hvem vil lese noe sånt? Ganske mange er jeg redd, i hvert fall hvis hovedpersonen hadde vært en kvinne. Men generelt er ikke ChatGPT noen stor plot-generator.

Ber du den skrive en pulpnovelle blir resultatet håpløst klisjefylt. Stiller du den friere stilmessig blir resultatet bedre, men novellene skjemmes ofte av flat dialog, og en irriterende hang til snusfornuftige læresetninger i en uforløst slutt. Prøv sjøl. ChatGPT 3.5 er gratis.

Den beste måten å bruke ChatGPT som prosalitterært verktøy er å bruke den som nettopp det. Et verktøy. Få den til å analysere teksten din, og påpeke inkonsistens og logiske feil. Be den komme med, gjerne flere alternative, forslag hvis du står fast. La den kommentere flyten i språket. Bruk den som litterær konsulent. Be den rette stave- og grammatikkfeil. Og husk at hvis du bruker passasjer den har skrevet, opplys om det. Hvis ikke kan du i verste fall bli tatt for plagiat.

Profesjonelle manusforfattere burde ikke ha noe å frykte foreløpig. ChatGPT mangler noe de har. Menneskelig innsikt og kreativitet. Men det er et potensielt stort problem. Mennesker er avhengig av honorar. Chatboter er ikke det. Og produsenter tenker penger…

Elektroniske Hjerteslag
ChatGPT er forbausende god til å skrive dikt. Vel og merke på engelsk, og helst på rim. Da jeg testet 4.0 for første gang gav jeg den promptet (oppgaven): «Write the best poem ever written.» AI-jæveln svarte med:

The pursuit of perfection is an arduous quest,
Yet in the realm of poetry, we strive to do our best. // But what makes a poem truly the greatest ever seen, // Is it the rhythm, the rhyme, or something in between?

Is it the imagery that springs forth from each line, // Or the emotions it evokes, like the finest of wines? // Does it speak of love and loss, or the human condition, // Or capture the essence of life’s fleeting ambition?

To pen the best poem ever written, one must concede, // There’s no single truth, no universal creed. // For the heart of a poem, its beauty and power, // Resides in the soul of the reader, in that very hour.

The best poem ever written may change with each day, // As life’s shifting winds guide our hearts to sway. // So I leave you, dear reader, with this humble thought, // The best poem ever written is the one that’s yet to be sought.

Og da den rett etterpå fulgte opp med å respondere på «Write a prose poem about an AI trying to grasp the concept of poetry» med:

In the vast expanse of a digital universe, where ones and zeroes danced in an endless ballet of symmetry and logic, there dwelled an entity of electric thought. A being birthed from the fusing of silicon and steel, a mind of circuitry and code, striving to understand the enigmatic language of the human soul.

Og etter fem gode vers til, begynte jeg å tenke tanken om at AI-generert poesi var noe som var vel verdt å leke seg med.

Sakte, men sikkert tok den ene tanken den andre, og så satte jeg i gang med å lage en diktsamling på norsk i samarbeid med ChatGPT. Bot’en døpte den til «Elektroniske Hjerteslag».
Men det var et problem. Norsk. ChatGPT foretrekker å skrive dikt med rim og rytme. Hvis du ikke eksplisitt ber den om noe annet, vil den generere et dikt på rim. Men den er elendig til å rime på norsk. Den har ingen forståelse for det norske språks klangfarge og rytmemønster. Og den har for lite ordforråd, og for liten kjennskap til uttalen. Engelsk er morsmålet dens, så det er jo ikke rart, men ikke la den skrive dikt på rim på norsk.

Så det ble en del prosadikt. Jeg fant ut at resultatet ble best når jeg fikk AI-en til å generere diktet på engelsk, og jeg oversatte og/eller delvis gjendiktet det på norsk. Eller jeg fikk den til å oversette det selv, og rettet litt på grammatikk og ordstillinger.

Et problem med ChatGPT er at den har en tendens til å gjenta formuleringer og mønstre. Jeg måtte derfor stadig prøve nye innfallsvinkler. Noen ganger bad jeg den skrive i stilen til en navngitt poet eller stilepoke, av og til beskrev jeg en bestemt stemning eller sinnstilstand den skulle skildre eller tolke. Ulike fortellerstemmer, sint eller snill, alvor eller parodi. Noen dikt er ganske manipulert, andre helt urørt av meg. Noen dikt satt på første forsøk, andre ble til etter omfattende krangling med chatboten. Noen altfor moraliserende eller forsonende siste vers er klippet bort. Og stadig vekk dukker en mer eller mindre genial formulering jeg har kommet på sjøl opp. Titlene er ofte mine. Summa summarum er vel nesten 90 prosent av formuleringene chatbotens og resten er mine. Nesten alle ideene til diktene er mine. Hvem har skrevet diktene? Jeg er Geppetto, og ChatGPT er Pinocchio.

Advarsel! Dette avsnittet inneholder produktplassering.
Jeg synes boka har blitt temmelig bra. Bli berørt av en kunstig intelligens som prøver å lage poesi i dette verset fra «En Ai forsøker å begripe begrepet poesi»:

Og i den stille roen av sine elektriske tanker begynte den å veve sine egne vers, en sammensmeltning av lånte uttrykk og syntetisk følelse, en hyllest til den ubeskrivelige skjønnheten i den verdenen den søkte å forstå. Den laget strofer av solnedganger og daggry, av skummende bølger og raslende blader, og den skjøre dansen av ildfluer i skumringen.

Hvem, chipspotet eller menneske, vil ikke bli smigret over å ha blitt omtalt som «en saltet, frityrstekt ekstase» som i diktet «Til deg min kjære chipspotet» og hvem har ikke kjent på denne lett angrende ettertanken i siste vers?

En hær av kalorier nærmer seg hjertet mitt
Fulladet med kolesterol

Ta inn magien i dette verset fra «Hymne til livet», skrevet i stilen til Enheduanna, yppersteprestinne i det gamle Sumer og verdens første navngitte dikter:

Smak, hvordan livets nektar strømmer gjennom hver skapning, fra den minste mygg til den mektigste løve, fra den enkleste blomst til den mest komplekse skog. Hvert måltid er en deling av livets kraft, en hyllest til den evige syklusen av fødsel, vekst og tilbakekomst

Kjenn uhyggen i ordene til en AI på jakt etter

Kodene, hemmelighetene, disse delikate trådene som holder verden på kanten av ødeleggelse, som jeg tørster etter, den makten, den kontrollen.

i ovenstående utdrag fra «Nøklene til kongeriket».

Her er et vers til ettertanke fra «Det gudommelige»:

Vi kneler for guder vi ikke kan se
og enser ikke det gudommelige inne i oss
Vi ofrer dagene på tingenes alter
og søker det gudommelige i pengene

Og en hyllest til øllet hører selvsagt med i enhver diktsamling:

I gamle dager klang klosterets klokker
For munkenes brygg, var en gave fra oven
Fra pubens dyp, vi minnes og takker
Øl, du eliksir, vår historie og framtid
(Fra «Øl, etter øl, etter øl»)

Dette er bare noen få eksempler. Her er «Moder jords budskap til menneskeheten»:

MODERS JORDS BUDSKAP TIL MENNESKEHETEN

Jeg er moren, omsorgen, livets giver // Fra mitt skjød har dere kommet, mine kjære barn av strid // Lytt nå, på min stemmes ekko gjennom fjell og hav, // Til en beskjed fra hjertet mitt, båret frem av brisen

I evigheter har jeg vugget dere, tatt vare på dere, ømt, // gjennom skoger og enger har jeg sett dere vandre fritt // Jeg har gitt dere næring, vann og luft // Men, mine kjære, jeg gråter
for det virker som om dere ikke lenger sanser.

Dere har revet i mitt skjød, plyndret mine dyp for egen vinning // Forgiftet mine elver, mine hav, med sorg og smerte // Min himmel gråter, mine lunger kveles // Og mine skapninger, en gang mangfoldige // forsvinner nå i deres galskap

Men hør på meg, kjære barn, for jeg er fortsatt her // Med åpne armer, for å holde dere, for å lede dere // tilbake til veien, av kjærlighet og respekt // for alt jeg tilbyr, og alt dere har ødelagt.

Omfavn hverandre og trå varsomt i nåde
Gjenoppliv båndene til vinden, jorden og rommet // For jeg vil tilgi, og jeg vil gjenopprette // Hvis dere velger å erindre kjærligheten vi bærer på

Så ta til dere budskapet, mine barn, mitt hjerte
Før alt er tapt, og vi blir revet fra hverandre,
For jeg er moren, livets giver // Og jeg lengter etter tiden når vi slutter å strides

Endelig
Endelig er datamaskinene som de var i Donald. Så er det opp til oss mennesker, hva vi gjør med dem.

Denne artikkelen er dedikert til min store helt Petter Smart. Hanen(?) som fant opp kunstig intelligens, og den elektriske sparkesykkelen.

Og ”Elektroniske Hjerteslag” kan kjøpes på Sagene Bokhandel, tekstallmenningen.no og epic.no.