Når man ser på norske medier, er det på en måte fotballkamp hele tiden. Og stangselleri, ideen med dette må jo være at man skal drikke bloody mary på banketten, være med.
Vi er med! Vårt lag vinner! Forekomsten av flatlus i indre Hardanger kunne vært en reportasje verdig, selvfølgelig, men slikt likar me ikkje. Eller kanskje? Avstanden fra det avisaktige til det litterære er stort sett kort, journalister som gjør mye research om et emne, (eit emne), kunne for vår del gjerne kunne skrive i TB.
Ikke det at vi ikke var der, men vi som var der, hvordan var vi der? Var vi der? Var vi med? Dyrkingen av den kollektive reportasjen ser vi i Aftenposten i dag som skriver at Røde Kors – sjefen er skuffet over Nordthug, og dette er ikke min sak, for jeg er ikke sportsreporter, men kan bli, som man roper i skogen får man svar, Er du kommunist? Dette kunne vært en type spalte, der kjentfolk blir intervjuet over en lav sko, for å kunne snakke fornuft, sentralfilosofiske tanker, ut fra blant andre Georg Johannessen som at at alle fornuftige mennesker er kommunister. Sånn er det.
Enquete:
-er du kommunist?
-Nei, det var en god idé!
2
Er du kommunist?
-hva mener du?
3
Er du kommunist?
-Hvorfor ikke?
4
Er du kommunist?
-nei
-hvorfor ikke?
Dette kunne blitt en hederskronet serie, snakke om moral og politikk, invitere skribenter av Žižek type om lønnsforskjellene i Indre Hardanger ut fra en situasjonsbeskrivelse av Bygdedyret som helhetsbetraktet selvfølgelig er en fordom man slenger rundt seg.
Bygdedyret fins ikke, det er en konstruksjon, som Janteloven.