I Dagsavisen har de en journalist som heter Espen H. Rusdal. Han skriver visst om musikk, men ikke bare dét, han skriver også om ting han er sur på – og det er ganske mange ting – så det får han ofte spalteplass til å gjøre leserne delaktige i på avisens femteside.
Når Espen H. Rusdal er sur på noe, beskriver han det irritasjonsskapende fenomenet med negativt ladete begreper, sett fra én snever synsvinkel: sin egen – det være seg pizzalukt på bussen eller hunder i parken. Man kan lure på hvilken hensikt redaksjonen har med å gi plass for den type unyansert og fordomsfull synsing Espen H. Rusdal produserer, og på en såpass god plassering i avisen. Er det for å skape debatt? Debatt om Espen H. Rusdals meninger om pizzalukt på bussen og hunder i parken? Det synes jeg er en pussig måte å skape samfunnsdebatt på, både hva tema og form angår.
Det er verken noe interessant eller imponerende ved den måten Espen H. Rusdal surmuler på i Dagsavisen. Unyansert, negativ synsing, uten argumentasjon og uten forsøk på å se det fra andres ståsted er superenkelt, og mange driver med det. Dette fenomenet kaller jeg kos-med-misnøye, og er en måte å skape allianser på ved å sjekke om folk er med en eller mot en: Været er dårlig, ikke sant? Ja, skikkelig rævva. Ok, vi er venner.
Om folk ønsker å skape sine allianser gjennom kos-med-misnøye ved kaffetrakterne over hele landet, er det lite annet jeg kan gjøre med det enn å trekke på skuldrene: Javel, så vær sure, da. Men når kos-med-misnøye får spalteplass, blir det mindre greit, fordi det da får større effekt. Og det er særlig ugreit når Espen H. Rusdal rører inn straff, strengere lover, bånd og bur som løsninger på alt det som irriterer ham. Og det gjøres etter logikken: Én hund irriterer ham ved å løpe løs på en måte som han synes virker ute av kontroll – da må alle hunder straffes ved å ikke få gå løs. Hvis denne logikken skulle gjelde for andre forhold, ville f.eks. det at én bryter fartsgrensen føre til at alle bilister må kjøre i kolonne i sneglefart. Ganske corny!
Lesten Espen H. Rusdal former innleggene sine over består i å henge seg opp i ett irriterende enkelttilfelle av hensynsløshet for så å felle en skjære-alle-over-en-kam-dom: Én barnevogntriller som breier seg på bussen betyr at alle barnevogntrillere er hensynsløse. En hundeeier som ikke plukker opp etter hunden sin betyr at alle hundeeiere er hensynsløse. En syklist som råkjører betyr at alle syklister er hensynsløse. Hvis Espen H. Rusdal hadde kunnet innse at det var de hensynsløse som irriterte ham, ville det holdt med én (1) sur tekst til.
Det tror jeg ikke Espen H. Rusdal kommer til å innse, så da er det for meg bare å glede meg over at mitt Dagsavisen-abonnement snart går ut, slik at jeg slipper å registrere at Espen H. Rusdal får fortsette å utfolde seg med surheten sin på Dagsavisens femteside i uoverskuelig framtid.
