Tekst Gunhild Hofstad
Minnet er så vondt at jeg fortrenger det nesten hele tiden, men av og til kommer det tilbake… Det er nærmere ti år siden. NRK hadde hatt en sak om en jente i Nord-Norge som hadde fått millionerstatning av kommunen fordi den ikke tok mangfoldige varsler på alvor og grep inn da hun ble utsatt for omfattende omsorgssvikt i barndommen. Historien lignet min egen. Både hun og advokaten oppfordret andre med lignende barndommer til å prøve saken for domstolen. Etter å ha diskutert litt med noen av de andre som vokste opp under samme tak som meg, kontaktet jeg advokaten. Han ba meg sende over barnevernjournalen min. Den var flere centimeter tykk. Han lovet også at hvis ikke han kunne ta saken pga. avstanden (jeg bor sørpå), så skulle han sørge for å sette meg i kontakt med en dyktig advokat i min egen by.
Etter en ukes tid ringte advokaten meg. Han hadde skumlest barnevernjournalen, sa han, men det var et stort men. Tilfeldigvis var min far en anerkjent lege de jevnlig benyttet seg av i rettssaker. Hvordan ville jeg takle det, spurte han, dersom han som advokat ikke klarte å vinne saken min? Ville jeg da tenke at han ikke hadde gjort sitt beste fordi han og advokatkontoret hans hadde et samarbeid med min far som de – understreket han – ikke under noen omstendighet ville bryte? Jeg var helt himmelfallen. Min far bor også sørpå, i samme by som meg, og jeg ante ingenting om at han jobbet for dette advokatkontoret langt nord. Advokaten ville for øvrig understreke at han hadde taushetsplikt …
Jeg spurte om han heller kunne gi meg navnet på en advokat i min egen by, siden det åpenbart var lurest av flere årsaker. Men da sa han at det tilbudet gjaldt ikke lenger, det var ikke lenger aktuelt for ham å hjelpe meg på den måten.
Jeg gikk ikke til sak mot min egen kommune, jeg var så sjokket etter enda et slag i ansiktet, og visste ikke hvor jeg skulle ha begynt, hvem jeg skulle ha henvendt meg til. Jeg hadde heller ikke krav på fri rettshjelp, ettersom satsen for uføretrygd er for høy for det. Min far ville vel ha vunnet saken uansett, slik han og min mor vant saken mot barnevernet i sin tid, pga. et feigt barnevern og en elendig, motbydelig advokat. Selv om ettertiden både viste og beviste fire ødelagte barn.
