Et motsvar til Et tilsvar til «Kjære behandlere»
Tekst Stein Holte Invertert og uinvertert stillbilde Fra filmen «I’m a Cyborg, But That’s Ok»
Både «Imponert» og «En som faktisk er imponert» skriver ut i fra sine egne personlige opplevelser innen psykiatrien. «Imponert» har hatt dårlige opplevelser og «En som faktisk er imponert» har hatt positive. Å beskrive sine personlige opplevelser av et så sårbart tema innebærer ofte å legge sitt indre åpent. Noe som krever stort mot. Man blir også sårbar for reaksjonene etterpå. «Imponert» sin artikkel er antakeligvis mer ment som en utblåsning enn som et objektivt debattinnlegg. Jeg har sjøl hatt opplevelser med psykiatrien og hadde en lignende utblåsning, under tittelen «Satans yppersteprester» i Torggata Blad i fjor.
Mine opplevelser samsvarer mye mer med «Imponert» enn med «En som faktisk er Imponert» sine. Det er mange som har fått god hjelp fra, og har hatt positive opplevelser i psykiatrien, men det er mange som har hatt traumatiske og negative opplevelser. Uakseptabelt mange, mener jeg, men det er min subjektive oppfatning.
Å havne i psykiatrien er noe av det mest utfordrende et menneske kan oppleve. Hvis man prøver å formidle sine opplevelser og følelser i etterkant, bør man møtes med respekt og empati. Spesielt av psykiatrien som yrkesgruppe. Den er nok både vant til, og i stand til, å takle at den blir skjelt ut av og til.
