En film om norsk boligpolitikk.

Filmen er en science fiction i svarthvit 30-tallsstil og handler om et eiendomsselskap, Olav Thon Gruppen, som oppdager et lite land i fortiden (til forveksling likt Norge) som man tror byr på grenseløse muligheter for utnyttelse av leieboere. Dette vil selskapet naturligvis benytte seg av. Eieren, den julenisselue bekledte Olav Thon (spilt av Olav Thon), arrangerer en ekspedisjon til landet i fortiden for å etablere virksomheten.
Når tidsmaskinen skal dra kommer økonomen Thomas Piketty (spilt av Thomas Piketty) ombord for å informere ekspedisjonen og dessuten advare dem om hva som kan finnes på stedet de skal til. Dette blåser de i og suser av sted til det lille landet i fortiden. På veien kommer de over en liten, lettkledd og hjelpeløs kvinne ved navn Snuppa (spilt av Angela Winge). I begynnelsen er hun bevisstløs, men beretter senere om at hun har havnet på skråplanet og er bostedsløs. Ekspedisjonslederen, Olav Thon, finner det svært sjarmerende at hun er så hjelpeløs, og skjønner instinkttivt at det kan være nyttig å ta henne med seg videre, selv om det jo vil bety en munn mer å mette. Heldigvis er hun nokså småspist.
Når de så kommer frem til det lille landet i fortiden, begynner man å utforske det, og treffer snart på en gruppe innfødte husokkupanter som senere kidnapper Snuppa for å ofre henne til det sosialdemokratiske gjenferdet, Trygve Bratteli (spilt av Trygve Bratteli), en skikkelse Piketty ønsker å beskytte for kuriositetens skyld.
Når ekspedisjonen oppdager at Snuppa er borte begynner de å lete etter henne. Piketty finner ut at det er de innfødte husokkupantene som har kidnappet henne og skjønner snart logikken i det hele, økonom som han er. Olav Thon kommer husokkupantene i forkjøpet ved å kle seg ut som Snuppa slik at han kommer på forhandlingsavstand til Trygve Bratteli.
Under forhandlingene gjentar Trygve Bratteli følgende replikk til det kjedsommelige: «Ingen skal få tjene penger på å eie andres bolig!» Han er tydeligvis av den gamle skolen og synes Snuppa (som egentlig er Olav Thon i forkledning) er litt vel kremmeraktig og lar seg ikke fortrylle av hennes (egentlig hans) koketteri. Til slutt ber han rett og slett hele ekspedisjonen om å ryke og reise, og truer med å knuse tidsmaskinen deres hvis de ikke snarest reiser tilbake til framtiden (egentlig nåtiden).
Olav Thon synes det er surt å dra hjem tomhendt, men siden han nettopp har fått kastet ut Steinerskolen på Røyken (som ikke greide månedsleia på 100 000 kr), slik at han i stedet kan leie ut bygningen til staten som asylmottak for 3,5 millioner kroner, tenker han at, pytt, det får gå for denne gang.
Handlingen i filmen er nokså forvirrende og vi får aldri vite hva som skjer i det lille landet i fortiden etter at ekspedisjonen har dratt. Snuppa blir tydeligvis igjen i fortiden, men om hun overlever ofringen som er planlagt av kidnapperne, forblir en gåte. Det forklares heller ikke noe om hvorfor det sosialdemokratiske gjenferdet, Trygve Bratteli, lar seg blidgjøre av offerhandlinger. Man får en følelse av at kidnappingen er noe som er funnet på underveis i filmingen, trolig fordi Angela Winge ble kastet ut av prosjektet på grunn av uenigheter om lønn, og at det var billigere for Olav Thon å spille både seg selv og Snuppa.
Formen på filmen er nokså underlig ettersom handlingen forsøksvis skal foregå i et fiksjonsunivers, men samtidig blir flertallet i rollegalleriet spilt av seg selv, noe som gir den et preg av å være dokumentarisk. Man kan spørre seg om filmen er ment å være en reklamefilm for Olav Thon Gruppen, men til det framstilles Olav Thon for usympatisk.
Den klassiske inndelingen av de gode og de onde, er totalt fraværende i filmen, da perspektivet endres fortløpende – noe som i seg selv er nokså fiffig, eller skyldes det bare slurv og tilfeldigheter? En ting som er klart er at filmen stiller flere spørsmål enn den kommer med svar, og er et friskt tilskudd blant årets julefilmer.
Dette er Bror Wyllers første spillefilm, og vi venter spent på hva han vil komme opp med neste gang. Samarbeidet mellom sponsor og hovedrolleinnehaver, Olav Thon, kan trygt sies å ha vært fruktbart på sitt underlige lille vis.



