Folkets røst kom her på puben og sa at han hadde stor lyst til å tjene penger. Folk er folk, tenkte jeg, ser man det, penger er jo en tematikk, hvor tror du det skal skje, på børsen? Folk har stort sett ikke penger til å spille på børsen med, investere i et aksjemarked, være kulturentreprenør, nei, hvor skal Folkets Røst tjene disse jævla spenna? Hæ?
Våre fordommer mot folket er jo legio, selvfølgelig, har han her peiling på økonomi, offentlig og privat, hva skal han tjene penger på, narkotika?
Narkotikaloven er jo hard og ekkel og det er risky business å deal’e med dop.
Folket sier ikke stort, tegner en krusedull, sier ”Ser du den lampen der?” ”Ja?” ”Den lyser opp bak folka her i stua” ”Ja?” ”Lampa er en stor dings” ”Ja?” ”Den faller ikke ned.” ”Nei”
”Altså (sier Folket), noen må ha bragt den dit.”
”Ja”
”Av dette lærer vi, at penger vokser ikke på trær”
”Ja”
”Sett at noen tar lampa og smugler den ut av lokalet. Da er den ikke der lenger.”
”Nei”
”Noen vil nok huske at den var der”
”Ja”
”Fyren som tok med seg lampa tok den ut på gata og gikk med den som om han skulle ha kjøpt den”
”Mye antikvitetsbutikker rundt her ja!
”Han selger den i nærmeste antikvitetsbutikk for etpar hundrelapper”
”ok. Skjønner!”
”Dette kan blant annet illustrere Proudhon’s tese om at Eiendom er tyveri”
”Bra”
”Over til noe helt annet”
”Ja?”
”Spiser du smør?”
”Ja”
”Det er vane?”
”Ja, jeg har vokst opp med det”
”Er vaner noe som ligger i naturen?”
”Både og”
”nemlig, smør på brødet har de ikke i alle kulturer. Fordi blant annet her i nord trenger vi mer fett på kroppen for å holde varmen”
”Ja”
”Er det da smart å eksportere norsk smør til Afrika?”
”Neppe”
”Er det alvorlig kriminalitet å stjele den lampa der?”
”Nei”.
-du ser (nå begynner han å hviske) Jeg er i gang med menneskesmugling
(jeg nikker)
( -er det grunn til å tro på han)
-Menneskesmugling ser folk på som veldig dirty business
-ja
-Men, det er fint for Nigerianske jenter å bli plukka opp av kultiverte mennesker som meg”
(Jeg ser på ham)
”Du, (sier han) (nå mer høyt)
-Takk for samtalen!
