Vi går inn på en kafé, i en herværende drabantby, ser oss om, ser en disk, der det fins en jente, som smiler. Det er en bolle og kaffe, tar betaling, setter meg ned ved et bord, en fyr rusler bort til bordet mitt, nikker, setter seg. Hei. Han sier at han vil se på avisa, blar litt, får øye på noe, sier: Dette er bra.
-Ja?
-Terrormistenkt tatt.
-Ja?
-På politiets anmodning ble et hus ransakt. Og de som bodde der hadde våpen
(Jeg nikker)
-De virkelig planla terroraksjon
-skjønner
-Del av hemmelig liga
-Ja
-De setter seg fore å bombe seg selv til døde her på senteret
-Uff
-Hva er greia liksom
-Hm
-De føler seg fremmede
-Ja
-Fremmedheten synes vilt
-Hvordan?
-De liker ikke å bli sett på
-Nei
-Ta en jeg så i går, han rynka på panna da noen hjalp en gammel dame over gata
-Ja?
-Han ble uvel
-Ja?
-Han følte seg truet
-Ja?
-Han var i sjokk!
-Jøss
-Han hostet
-Ja
-Satte seg ned og spiste en kebab.
-Ja
-Blunket
-ok
-Satte seg med en fyr
-javel
-De hvisket og tisket
-Ja
-Nå skal du høre, de liker ikke bestemora si
-Nei?
-De to gutta satt nesten tett omslynget. Av frykt for bestemor!
-Ja?
-Bestemora er passiv
-Ja?
-De lever i en tilværelse der ingen gjør noe
-Ok
-De blir desperate, for det skjer ikke noe action!
