En linerle synger. Vi er ved T-banen, der kommer den. Folk kommer av, vi møter en jente, går opp på senteret. Kviskring i krokene, venninne tar seg en pust i bakken på konditoriet, snakker. Anne og jeg tar en bolle og en cola, stirrer ikke rundt.
-Hva tror du om Breivik.
Anne spør
-tja
-Jeg har møtt ham før
-Ja?
-Nisse
-Ja?
-Han så på meg som et kryp
-Hm
-Han satt bom fast
-Ja
-Ille
-Ser
-Han var blitt en statue
-Skjønner. Bra.
-En fyr uten terreng
-Ja?
-Bare kart
-Klokt
-Blind
-Bra
-Han satt der og skulle imponere noen.
-Sin far?
-Noen
-Ja?
-Han spilte sjakk
-Ja
-Brikker
(Jeg venter)
-terninger. Han viste noe varme
-Ja
-Han var headhuntet
-Ja?
-Noen satte ham en gang på ideen. Jeg ser for meg en lun aften på Vestkanttorvet. Han sitter der på en benk. Noen kommer bort til ham, en jente, setter seg rett overfor ham.
Hun sier: Jeg vil lufte en idé for deg. Sett at noen sprengte den amerikanske ambassaden
(Han nikker) (Han syns dette er boring. Kjedelig)(Han ser ned sur)
-Den uklare redselen som ville spredd seg.
(Han smiler)
