Morn. Ok. Har det seg slik at folk er svekka? Teit. Nei, jeg veit bar det at folk fins. Ute. I Sveio og Ølen, Ja, og overalt, folk! Megetsigende. I denne dag, dagen over påske, setter vi på nyhetene, klokka ni. Ok. Hva er poenget i dag, flykapringen på Kypros, aha, gefundenes fressen for pressa, da har de noe å bite i!
Ja, nyheter uten BH, ser jeg, og det er mennesker dette dreier seg om, som reporterer om Kypros, det er det.
Lofoten, det administrative sentrum i Norge er Oslo. Ok. Oslo, her, der jobber det folk til å administrere landet, nå.
Jeg er her. Nå. Nyheter, hva gjør man? Flykapring fra Egypt, aha, det er et tegn på noe. Klokka er fem over halv ti. Jeg er våken. Egypt. Ok, dette setter landet på kartet. Ok, dette landet er i frykt.
Hva skal man gjøre for å gjøre verden bedre.
Jeg ser dette som poenget, i dette, her er en flykaprer som vil ha politisk asyl på Kypros, komme seg vekk fra Egypt, da er dette forstått.
Ok, en flyktning!
Da blir dette liksom alminneliggjort, et spøkelse viste seg for verden, en flyktning fra Egypt. Ok. Flyktninger fra Midt-Østen, her får de et ansikt!
I stedet for en masse, som flykter fra Syria, og her er en person!
Ja, vi får dette inn i nyhetene NRK ALLTID NYHETER, på FM 93.00, nei, å se dette videre da, folkets røst kommer inn i rommet her, og folket vil flykte!
Folkeviljen flykter! Til Europa ja, det har pågått i lang tid!
Midt-Østen er ikke noe attraktivt sted, for folk, og vi ser poenget.
Hva gjør vi med dette.
