Tekst Stein Holte
Dette handler om hvordan fire land aktivt har samarbeidet om å knekke en journalist som har avslørt maktas mørkeste hemmeligheter. Det handler om hans kollegaers hykleriske unnfallenhet. Det handler om at hele den vestlige demokratiske verden vi er opplært til å ta for gitt, er truet. Dette handler om liv og død for mange flere enn Julian Assange.
Julian Assange var medieverdens yndling en kort periode etter at nettstedet han grunnla, WikiLeaks, publiserte en omfattende dokumentasjon av USAs og deres alliertes krigsforbrytelser og lyssky operasjoner under krigene i Irak og Afghanistan. Spesielt vakte én video oppsikt: Den avslører hvordan amerikanske soldater i et helikopter nærmest morer seg med å skyte ned en gruppe ubevæpnede sivilister, inkludert to Reuterjournalister. Assange fikk heder og priser, og en haug med journalister fikk det samme for reportasjer basert på WikiLeaks’ avsløringer. Men noen deltok ikke i hyllesten. Haukene og taskenspillerne i Washington og Pentagon gikk umiddelbart ut med en henvendelse til sine allierte og øvrige venner om å finne noe å ta ham på, og Sverige meldte seg ivrig til tjeneste.
Det begynte med at en kvinne henvendte seg til en politistasjon for å få Assange til å ta en HIV-test etter et frivillig samleie uten kondom. Mot kvinnens vilje og intensjoner, førte henvendelsen til en politianklage om at Assange hadde begått seksuelle overgrep og voldtekt, noe som igjen tvang Assange til å søke tilflukt i en ambassade i sju år – med påfølgende isolasjon i et britisk fengsel. Med andre ord: Bruk kondom!
Flere, og særlig FNs spesialrapportør om tortur og anden grusom, umenneskelig og degraderende behandling eller straff, Nils Melzer, har dokumentert at rettsprosessen mot Assange har vært en farse, basert på indisier, villet trenering og sterkt press fra Storbritannia og USA. I høst ble rettsprosessen avsluttet uten formell tiltale for tredje og forhåpentligvis siste gang. Men skadene har skjedd. Julian Assange trues med 175 års fengsel, og navnet hans er for alltid trukket ned i den tabloide søla. Hans tidligere venner i mainstream-media har gjort lite for å gi en saklig og objektiv framstilling, og for store deler av det media-lesende publikum vil han alltid være en snuskete, pervers seksuell overgriper.
Julian Assange stilte til avhør i Sverige og fikk lov å reise til England før det svenske rettsapparatet sendte ut en internasjonal arrestordre på ham. Etter å ha meldt seg frivillig, ble han arrestert i England og dømt til å utleveres til Sverige for avhør. Han fryktet med rette, skulle det vise seg, at USA skulle forlange ham utlevert, og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London. Der ble han i sju år. Det har seinere kommet fram at ambassaden ble tvunget til å gi tillatelse til at han ble overvåket 24/7. Da Ecuador fikk ny president, Lenin Moreno, var det slutt på velviljen. Britisk politi fikk lov til å gå inn på ambassaden i mai i fjor og arrestere Assange for brudd på kausjonsbetingelsene. CIA beslagla alle papirene hans. Og ganske riktig: USA tiltalte ham for 18 brudd på spionasjeloven av 1917, og han risikerer nå en straff på opptil 175 års fengsel. De har selvsagt begjært ham utlevert og rettsaken om han skal utleveres eller ikke, har nettopp startet. Assange, som er fysisk og psykisk knekt av å ha sittet isolert i 23 timer i døgnet i et maksimum-security-fengsel i påvente av rettssaken, har ikke engang fått tilgang til alle sakspapirene.
Vil pressen vise seg som en verdig fjerde statsmakt og reise seg unisont mot denne store uretten? Neppe. I den såkalte liberale delen av MSMs øyne er han ikke bare en snuskete, pervo, han er også Trump-støttespiller og nærmest russisk agent. Rett før valget i 2016 publiserte WikiLeaks tusenvis av hackede e-mails fra Hillary Clintons e-postserver. De viser blant annet at det demokratiske partiet gikk aktivt inn for å sabotere Bernie Sanders muligheter til å bli demokratenes presidentkandidat. Og verre enn det: De dokumenterer hvordan Clinton, Clintonstiftelsen og USA aktivt gikk inn for å knuse Libya og Assads Syria, til tross for at de visste at det ville bane veien for IS og andre terrorgrupper. Og hva gjør de store mediekonsernene? Kaster de seg over disse sjokkerende nyhetene? Lager de prisbelønte reportasjer? Nei, de er bare opptatt av at dette muligens svekket Hillary så mye at hun tapte valget mot Trump, og at det helt sikkert, skriver de, må være Russland som står bak. Hvorfor skulle de bry seg om en pervers, liten Trump-vennlig, russerelskende Ozzie som blander seg i ting han ikke har noe med?
Folks verdensbilde er formet av fortellinger de tror på. I vår moderne fragmenterte verden er det alfa og omega hvilke fortellinger som har hegemoni. Det vrimler av falske fortellinger. Den mest dominerende av disse er fortellingen vi alle er indoktrinert til å tro på. Fortellingen om det vestlige demokratiet. Det er dokumentert mange ganger at denne fortellingen er falsk. At det ikke er en konspirasjonsteori at verden styres av en liten elite. At politikere og de dominerende deler av media opptrer som deres lakeier. At fortellingene om den grusomme trioen Saddam, Gaddafi og Assad er falske. At fortellingen om vår rørende omsorg for kvinnene i Afghanistan er pølsevev. At disse fortellingene bare er skalkeskjul for de egentlige motivene for disse krigene: Penger og makt.
Julian Assange og WikiLeaks truer disse fortellingene. Med det truer de også alle som er avhengig av dem. Avhengig av at vi skal tro på dem. Derfor er de så ivrige etter å ta Assange. Skremme andre fra å gjøre det samme. De vet at de ikke åpenlyst kan ta livet av ham. De vet at de ikke kan ta ham hvis han får bred folkelig støtte. De vet at den faktiske fortellingen om ham ikke holder mål. Derfor må de lage falske fortellinger. Derfor må de prøve å dysse det ned. Derfor må de bruke den lojale delen av pressen for det den er verdt. Og det er mye. Fordi vi er opplært til å tro på dem.
Hvis Julian Assange blir utlevert til USA og dømt der, skaper det en presedens av uhyrlige dimensjoner. Da kan hvem som helst, uansett nasjonalitet, hvor som helst på kloden, bli arrestert og utlevert, til for eksempel USA, for å ha drevet undersøkende og avslørende journalistikk. Det vil undergrave pressefriheten, ytringsfriheten og til sist vår generelle frihet. Det vil drastisk redusere vår mulighet til å avsløre maktas fortellinger og gjøre noe med det. Jeg vil si det så sterkt som at det gjelder hele denne sivilisasjonens framtid. Derfor er det så viktig å støtte Assange.
