Tekst Redaksjonen og Kari og Mariam Kvernberg Dajani Illustrasjon Redaksjonen
Lektor Kari Kvernberg Dajani og hennes datter Mariam, som er medisinstudent og norsk-palestiner, påpekte skjevheter og mangler i det sterkt statsstøttede HL-senterets undervisningsopplegg om Israel og Palestina. Det ble det bråk av.
Svært mye bra kan sies om Rosa Bøker i Schweigaards gate. Ikke bare er bokhandelen en av Torggata Blads beste samarbeidspartnere – organisert etter den sympatiske samvirkemodellen. De tilbyr dessuten et så fantastisk stort utvalg av superinteressante bøker at man bør vurdere å entre lokalene med bind for øynene. Som om ikke dette var nok, holder de i tillegg en rekke tankevekkende og forfriskende arrangementer der man får lære mye nytt, og møte nye folk og kunstnerskap.
Rosa Bøkers 1-årsbursdagsfest 31. mai var intet unntak i så måte. Da ble det disket opp med panelsamtale om de uavhengige bokhandlene, Wold og Wiggen stilte opp med eksklusiv konsert og aktivistgruppen Lærere for fred i Gaza holdt appell og snakket om sitt arbeid. De løftet bl.a. fram hvordan det kan oppleves for elever med ikke-europeisk bakgrunn at skolenes policy går ut på å vise tydelig sympati med ukrainere, mens palestinernes sak og situasjonen i Gaza skal hysjes ned.
En av lærerne som representerte Lærere for fred i Gaza er Kari Kvernberg Dajani. Sammen med sin datter, Mariam, har hun blitt trukket fram i en del presseoppslag på grunn av sin reaksjon på HL-senterets undervisningsopplegg om Israel og Palestina. Kvernberg Dajani har oppsummert funnene sine i rapporten Blindsoner og relativisering, som ikke uventet vekket sterke reaksjoner – deriblant fra den utrettelige pro-israelske debattanten og Civita-konsulenten Torkel Brekke.
Torggata Blads utsendte delegasjon til Rosa Bøker kom i hyggelig prat med Kari Kvernberg Dajani, og hva kunne vel passe bedre enn at Torggata Blad i sitt nummer med tema løgn og forbannet dikt fikk publisere rapporten deres som påviser nettopp løgn og forbannet dikt? Rapporten er for lang og for omfattende til at vi kan trykke den i papirutgaven, men vi har fått tilgang på pdf-en som kan leses her >>
En beskrivelse av rapporten inklusive utdrag fra avisartikler, fotnoter og lenke til andre ressurser, finner du i sin helhet her >>
Første del av rapport-beskrivelsen gjengis i det følgende.
«Blind leder blind» er malt av Pieter Bruegel den eldre, tidlig 1700-tall. Kilde: Wikimedia Commons.
Beskrivelse av rapporten Blindsoner og relativisering
Rapporten Blindsoner og relativisering avdekker alvorlige svakheter og skjevheter i HL-senterets undervisningsopplegg om Israel og Palestina, og viser hvordan sentrale aspekter ved konflikten fremstilles ubalansert og i strid med menneskerettslige og folkerettslige prinsipper. Vi har funnet flere alvorlige blindsoner, systematisk ubalansert språk og retorikk, samt skjev fremstilling av fakta som resulterer i en partisk fremstilling til fordel for Israel. Samtidig blir de omfattende menneskerettighetsbruddene palestinerne utsettes for underkommunisert, og til tider ignorert. Rapporten er utarbeidet av meg som lektor ved Edvard Munch vgs og min datter Mariam som er medisinstudent og norsk-palestiner. Vi har ikke representert noen organisasjon, vi har ikke handlet på vegne av noen, og vår rapport springer ut av et genuint engasjement for menneskerettigheter, samt vår bekymring for hvordan situasjonen i Gaza omtales, eller ikke omtales, i norsk offentlighet.
Vi mener disse blindsonene og relativiseringen av menneskerettigheter er sterkt problematiske gitt HL-senterets mandat om å beskytte, respektere og fremme menneskerettigheter og forebygge folkemord. Rapporten konkluderer med at dette undervisningsopplegget, slik det er utformet, ikke oppfyller kravene til nøytralitet, saklighet og menneskerettighetsfokus, og vi håper rapporten kan bidra til en konstruktiv diskusjon om hvordan dette kan forbedres. Vi ser alvorlig på senterets manglende bekymring for situasjonen til palestinere både i og utenfor Norge, samt senterets potensial til å overføre denne holdningen ut i norske skoler. Vi håper innholdet i denne rapporten kan inspirere til endret praksis.
Vi er kritisk til tausheten fra Kunnskapsdepartementets best finansierte freds- og menneskerettighetssenter, HL-senteret, i møte med Israels menneskerettighetsbrudd både før og etter 7. oktober 2023. HL-senteret mottar årlig over 65 millioner kroner i offentlig bevilgning, og har mandat i å medvirke til at staten overholder sine internasjonale forpliktelser til blant annet menneskerettighetene. Debatten om at senteret bryter sitt mandat er derfor viktig og av stor allmenn interesse.
Klassekampen omtalte i februar vår kritikk av HL-senterets lærerkurs om Israel og Palestina, vår prosess i å forsøke å ha dialog med senteret om våre bekymringer, og hvordan vi opplevde deres respons som avvisende og urovekkende.
Vi er på ingen måte alene om å reagere på HL-senterets taushet.
Midtøsten-forskerne Jørgen Jensehaugen (PRIO) og Kjersti G. Berg (NLA) har uttrykt dyp bekymring for senterets undervisningsopplegg om Israel og Palestina, HL-senteret måtte som følge av denne kritikken trekke tilbake deler av undervisningsopplegget. Professor Hilde Henriksen Waage har kritisert senterets berøringsangst, og tidligere leder i Amnesty Norge, Jan Borgen, har vært kritisk til at senteret maner til forsiktighet i møte med kritikk av Israels forbrytelser.
Funn vi ønsker å trekke frem:
– Senteret nevner at den internasjonale domstolen mener israelske ledere oppfordrer til folkemord. De følger opp dette med å si «så kan man være uenige i dette og så kan man si som Israel sier, forsvare seg, dette er krigshandlinger og mange av de som forsvarer israelske ledere har snakket om at … de mest voldsomme uttalelsene var ment for et israelsk publikum eller en israelsk befolkning som er traumatisert, skadet og at man måtte bruke kraftige ord for å vise handlingskraft».
– Ordlyden er påfallende annerledes når det snakkes om palestinsk side «uttalelsene (til Hamas) tyder jo på at det er et slags ideologisk motiv om å utslette Israel. Det eneste jeg vil si om det er at det er ingen motsetning mellom disse to ideologiene (palestinsk frigjøring og utslettelse av Israel), det er ofte slik at frigjøringsbevegelser utvikler seg til å bli ekstremt radikale utøvere av vold». Det sies også «… det er fullstendig enighet om at Hamas begikk alvorlige krigsforbrytelser … det er ikke kontroversielt å si at det var forbrytelser mot menneskeheten (7. oktober 2023)».
– Vi stiller spørsmål ved hvorfor alvorlige uttalelser fra israelske ledere rasjonaliseres, og hvorfor ugjerninger fra israelsk side fremstilles annerledes enn fra palestinsk side.
– Et av senterets foredrag har et sentralt lysbilde med tittelen «Massevold som sikkerhetspolitikk». Lysbildet er urovekkende nok dedikert til å fremlegge ulike årsaker til hvorfor Israel «må» utøve massevold. Her kommer foredragsholderen med en svært alvorlig uttalelse når hun forklarer hvordan israelske ledere tenker: «målet er en form for absolutt sikkerhet, middelet: da blir sivile egentlig mål, hvis den palestinske befolkningen består av nazister, da må man jo for sikkerhetsskyld drepe ganske mange av dem». Foredragsholderen følger ikke dette sitatet opp, fordømmer ikke innholdet og gjør ingen forsøk på å understreke at en slik tanke – at den palestinske befolkningen er nazister som man må drepe mange av – er feil og farlig.
– Senteret nevner ikke noe om situasjonen i Israel og Palestina forut 7. oktober 2023. FN har utallige ganger konkludert i sine rapporter at volden mellom partene må ses i kontekst av Israels årelange ulovlige okkupasjon og fornektelse av palestinernes grunnleggende rettigheter.
– Senteret beskriver Israels krigføring og humanitære blokade av Gaza under kurset med én setning. «bombing og stopp i strømforsyningen i Gaza». Militære aksjoner, blokade av vann, mat, medisiner og annen nødhjelp, samt alvoret i konsekvensene dette har hatt for sivilbefolkningen som lenge har stått overfor hungersnød, nevnes ikke.
– Når senteret snakker om antall israelske ofre 7. oktober 2023 trekkes det frem hvor mange av disse som var barn, og det spesifiseres alderen på barna. Når senteret snakker om antall palestinske ofre siden 7. oktober trekkes det frem hvor mange av disse som var militante, det nevnes ikke hvor mange som var barn. Senteret påstår at så mye som en tredel av de drepte er militante. De oppgir ikke kilde til dette, og vi har heller ikke klart å finne troverdige kilder som kan bekrefte dette tallet.
– Senteret løfter flere ganger frem kun det israelske perspektivet, uten å presentere det palestinske perspektivet. Systematisk løftes det israelske perspektivet frem i et positivt og uskyldig lys av at de er ofre, aldri som overgripere eller forbrytere. «…handler det (konflikten) om jøders rett til en stat og kravet om sikkerhet rundt det, eller noe annet?».
– De gangene det palestinske perspektivet nevnes blir det presentert som et voldsoppfordrende, militant perspektiv som aksepterer drap av sivile, det israelske perspektivet som offer: «… på det ene ytterpunktet kan du finne militante grupper som mener at angrepet mot Israel er et legitimt angrep i lys av den palestinske undertrykkelsen. På den andre siden vil du oppleve jødiske samfunn som ser på dette som en moderne pogrom hvor du nettopp angriper jøder fordi de er jøder, hvor de blir drept, voldtatt og utsatt for brutalitet.»
– Senteret presenterer Torkel Brekke som fagperson og ekspert på Israel og Palestina, og benytter ham i undervisningsopplegg som er gjort tilgjengelig til skoler over hele landet. Brekke har ingen formell utdannelse eller forskningspublikasjoner innenfor Israel og Palestina. Han har derimot en lang rekke aktivistiske leserinnlegg hvor han erklærer sin støtte til Israel.
– Senteret har laget ulike case-oppgaver om situasjoner lærere bør være forberedt på i klasserommet. Dette er en av casene «Bruk av skolen som arena for aktivistiske tiltak: noen foreldre på skolen har også tatt initiativ til å samle inn penger til sivile på Gaza. På skolen er en jødisk elev som har en fetter som er utstasjonert på Gaza, hun er bekymret for ham. Barna til de engasjerte foreldrene forsøker å få medelever med på innsatsen for Gaza. Du er usikker på i hvilken grad du skal åpne opp for at elevene bruker skolen som rekrutteringsarena». Ved spørsmål fra salen om hvorfor det skal være problematisk å samle inn penger til apolitisk, humanitært arbeid for sivile ofre i Gaza, svarer senteret at dette kan oppfattes som «mikroaggresjon mot jøder» og at man må forstå «de som står på andre siden av dette (ønsket om å hjelpe sivile i Gaza)».
Vi er sterkt kritiske til at senteret insinuerer at norske jøder ikke ønsker å hjelpe sivile i Gaza. Vi er sjokkerte over vinklingen til casen: det presenteres som problematisk å samle inn penger til apolitiske, humanitære tiltak til en lidende sivilbefolkning ut av hensyn til en elev som har et familiemedlem som deltar i en folkerettsstridig krigføring. Hadde vi problematisert å vise støtte til den ukrainske sivilbefolkningen dersom en elev hadde et familiemedlem som var russisk soldat og deltok i krigen i Ukraina?
Vi stiller spørsmål ved hvorvidt senteret har reflektert over de mange norsk-palestinske elevene i norske klasserom som har familie i Gaza som har vært ofre for israelske krigsforbrytelser og blokade av nødhjelp, og hvordan det oppleves for dem om norske skoler skal blokkere humanitære tiltak til sivilbefolkningen i Gaza av hensyn til en annen elevs familiære tilknytning til det israelske militæret. Det er også fullstendig urimelig å påstå at initiativ til humanitære innsamlingsaksjoner er å gjøre skolen til rekrutteringsarena. Dette er politisering og delegitimering av grunnleggende humanitære prinsipper, forankret i respekt for menneskeverd og solidaritet for mennesker i nød. Grunnpilaren i humanitært arbeid er at det er apolitisk.
Vi ser alvorlig på senterets manglende bekymring for situasjonen til palestinere både i og utenfor Norge, samt senterets potensial til å overføre denne holdningen ut i norske skoler. Vi håper innholdet i denne rapporten kan inspirere til endret praksis.
Kari Kvernberg Dajani beskriver også HL-senterets taushet og blindsoner i sin tale i forbindelse med Antirasistisk senters rapportlansering om antipalestinsk rasisme. Der nevnes også andre som også har kritisert senteret og undervisningsopplegget, bl.a Jørgen Jensehaugen, Kjersti Berg, Amos Goldberg m.fl.
Talen kan leses her >>
