Tekst Hege Vadstein
«I ukjente trakter»
malerier av Bente Louise Aas
Galleri Sagene Kunstsmie, 2.–19. oktober
Bente Louise Aas’ 23 små landskapsmalerier lyser som små vinduer på de mørkegrå veggene til Galleri Sagene Kunstsmie. Malerienes beskjedne formater (fra det minste på 4,5 x 22 cm til det største på 24 x 29,5 cm) lokker oss nærmere og inn i sine kraftfelt. På kloss hold får man øye på knøttsmå elementer som vrir på førsteinntrykket. Det man først tok for å være idylliske og sorgfrie naturscener, er kanskje ikke så harmoniske og tilforlatelige allikevel. Hva gjør egentlig den heisekranen nederst i høyre hjørne? Og hva er det med den vindusløse konstruksjonen det ulmer så lumskt fra? Er det et vanskjøttet atomanlegg eller en slags overlevelsesbunker? Er katastrofen nært forestående eller har den allerede inntruffet?
I møte med Aas’ bildeunivers blir spørsmålene fort mange, for i sin åpenhet er motivene særdeles fabuleringsbefordrende og aldri konkluderende. Fra sine tidligere malerier med tydeligere poengteringer – som med brennende og synkende cruiseskip («Fra ishavet») og passasjerfly som har nødlandet på et isfjell («Mellomlanding») – ser det ut til at Aas nå beveger seg i en retning som er mindre narrativ, men desto mer romslig, poetisk og underfundig, for ikke å snakke om stemningsbærende.
Det er i grunnen oppsiktsvekkende hvor intens stemning Aas evner å uttrykke gjennom motiver som er nærmest geometriske i sin enkelhet – landskap hvor alt overflødig er fjernet og kun består av noen kryssende linjer: en ødslig horisont flankert av en uttørket trestamme; eller en enslig gatelykt ved en flat veistrekning. Også titlene er med på å underbygge den foruroligende stemningen samtidig som de formidler et glimt av fandenivoldskhet. Sommerferie er vel for de fleste et temmelig positivt fenomen, men når man ser hvordan en oransje dynge tårner seg opp under en brunlig himmel på «Natt i sommerferien», kan man lett slumpe til å tenke at de ferierende trolig har bukket under av heten, og hva innebærer forresten begrepet sommerferie etter en total sivilisasjonskollaps?
Dysterheten som de døde trærne og de nifst fargede himlene skaper, blir også rokket ved av at Aas leker åpenlyst og skøyeraktig med malerkunstens konvensjoner. I så måte er bildene hennes nærmest for metamalerier å regne. Ved å plassere en kontorstol fullstendig sentrert i bildet, ved å la månen tangeres av en tynn pinne eller ved å framstille en sky av en aprikosfarget krusedull, kommenterer Aas de høytidelige innforståtthetene som billedkunst i stor grad vurderes gjennom.
Når man begir seg ut på å tøyse med lover og regler, fungerer det ekstra godt hvis man samtidig mestrer til fulle å praktisere dem, noe Aas i høyeste grad gjør. Dette kunne jeg ha anskueliggjort ved å skrive langt og detaljert om fargebruk, penselføring og andre teknikaliteter, men tenker at dette unner jeg alle å heller få oppleve selv. I møte med maleriene vil man antageligvis, og med rette, få en sterk fornemmelse av inspirasjon hentet fra Hieronymus Bosch og Peder Balke. Litt mindre åpenlyst – men ikke desto mindre interessant for opplevelsen av utstillingen – er det at det er Carl Barks som er Aas’ aller største inspirasjonskilde. Den bunkerlignende konstruksjonen er forresten kanskje en pengebinge? Eller er det et av de firkantede eggene fra Barks’ «Lost in the Andes» (Eggmysteriet)?
Se flere bilder på www.bentelouiseaas.com >>
Les også anmeldelsen av utstillingen på Kunstavisen >>
Maleriet på plakaten: «Usikre tider» (2025).
Galleri Sagene Kunstsmie er et visningsrom drevet av kunstnere med tilhold på Sagene Kunstsmie – Oslos største profesjonelle atelier- og studiofellesskap.
Adresse: Drøbakgata 1, opp trappa ved Nazar
