Vi har i en del saker en konkret oppgave, gjøre noe med de forholda vi lever under alltid, og snakke fritt. En avis refererer, en politiker handler, det er det klassiske, men vi er ikke sånn, vi spøker i kulissene alltid, og snakker med dem som har interesse for saka vi skriver om, her i gata er det nokså traust, og alt er en refleks av hele verden alltid. Vi er ikke i Syria, og er glade for det, men vi aner en kulisse her av eksisterende mannfolk som er som blødmer.
Ja.
Sann mine ord, det dreier seg om en stemning i stil med det fresende der man ikke kan ha denne mannsdominansen i verden, det er det viktigste å gjøre noe med.
