Redningsfrø

Over hele kloden kappes store selskaper om å sikre seg juridiske rettigheter til naturressurser gjennom et innfløkt patentlovverk, noe som gjør det straffbart for andre å for eksempel samle regnvann eller bruke egne frø. Bli med på dugnaden: Så, samle, spre og del disse eller andre Redningsfrø.

Introduksjon

I en nyliberal verdensorden finnes det ingen grenser for hva som kan omsettes og gjøres til varer. Private interesser vil kontrollere drikkevann, frøkultivering og energi – ting de fleste regner som en livsnødvendighet, ikke en vare. Mange av disse aktørene har blitt ufattelig rike, enten fordi de har nytt godt av stabile samfunn med en velutviklet infrastruktur, som veier, vann, strøm- og telenett betalt med skatteinntekter fra hvert enkelt samfunnsmedlem, eller fordi de utnytter naturressurser, villeder urbefolkningsgrupper og misbruker patentrettigheter i fattige land.

Nestlé eier 70 % av verdens merkenavn for flaskevann, inkludert Perrier, San Pellegrino og Vittel. De tømmer grunnvannsressurser i land med stor fattigdom og sårbare drikkevannsreserver, som Nigeria og Pakistan, tapper vannet på plastflasker og selger det tilbake til en fattig befolkning som dyrt flaskevann.

Oljefondet eier aksjer for 30 milliarder i Nestlé, og er med det en av de aller største aksjonærene. De eier også aksjer i Monsanto, et bioteknologi-selskap innen landbruk, som ble kjøpt opp av det tyske Bayer i 2018. Monsanto er også kjent for det omstridte ugressmiddelet Round-up.

For å sikre seg en høyest mulig gevinst har Monsanto gjennom genmanipulering sørget for å lage frø der planten ikke greier å lage nye spiredyktige frø, noe som gjør at bøndene, i stedet for å produsere egne frø, må kjøpe nye fra såfrøselskapene hvert år. Dette fører mange småbønder inn i et avhengighetsforhold til multinasjonale selskaper, med gjeldsproblemer og fattigdom som konsekvens.

Også patentlovgiving er med på å gjøre bønder i fattige land avhengige av internasjonale selskaper. FN påpeker at patentregimet kan føre til at fattige bønder i framtiden ikke fritt kan dyrke produktene de alltid har dyrket, fordi et selskap har tatt patent på dem. Sentralt i denne problemstillingen står TRIPS-avtalen til WTO som er laget for å beskytte opphavsrettigheter. Den gir bedrifter og investorer rett til blant annet å patentere biologisk materiale.

Utenlandske bioteknologiselskaper frarøver hele kulturer sine livsgrunnlag gjennom å ta patenter på biologisk mangfold og tradisjonelle kunnskaper. Lovgivningen er slik utformet at det er de som foretar siste leddet i produktutviklingen som får rettighetene og fortjenesten. Dette til tross for at det kan dreie seg om vekster som har vært kultivert fram over flere århundrer, nøye tilpasset lokale klimatiske og jordbruksmessige forhold og ansett som en del av en befolkningsgruppes felleseie. Dette systemet favoriserer de som kjenner til lover og regelverk og har ressurser til å skrive omfattende søknader med påkrevet dokumentasjon.

Innhold

1 stk. bønnefrø

1 stk. mangoldfrø

1 stk. blomkarsefrø

  • Bønne er en planteslekt i erteblomstfamilien med cirka 150 arter, hvorav de fleste er slyngplanter i tropiske og subtropiske strøk.
  • Mangold er en grønnsak i beteslekta. Planten er svært rik på vitaminer og mineraler, spesielt magnesium, og var kjent allerede i oldtiden under navnet romersk spinat.
  • Blomkarse ble importert til Europa fra Sør-Amerika på 1600-tallet. Plantene er ikke i stand til å etablere seg i Norge fordi frøene ikke overlever vinterkulda. Her brukes den stort sett som prydplante, men blomster og frø er spiselige. Opprinnelig har blomkarsen lang tradisjon innen folkemedisinen som medisinplante; mot blant annet forkjølelse, urinveisinfeksjoner, utslett og muskelsmerter.

Bruksanvisning

Finn fram tre potter, fyll dem med jord og legg et frø i hver potte. Gi dem vann og lys. Etter ca. 5–7 dager vil du se at frøene begynner å spire. Tilfør vann med jevne mellomrom. Nå kan du glede deg over at plantene vokser og utvikler seg, får blomster og nye frø. Gjennom å ta frø fra egne planter kan du være med på den store frødugnaden, hindre at artsmangfoldet utarmes og øke matsikkerheten.

Du kan også bruke frø til å så splid, bare vær forsiktig med hvor du gjør det. Ta gjerne patent på å så splid blant utkrøpne advokater, kyniske forretningsfolk eller andre maktpersoner slik at de ikke rekker annet enn å ligge i konflikt med hverandre.

Tips til ulike frø- og gartneraksjoner

Geriljahagevirksomhet

Lag en minihage

Oppskrift på frøbomber

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: