Fru Pedersen reiser seg fra de avlidnes rekker og vender tilbake for å plage de levende med poetisk rock og rocka poesi.

15.07.16 fru pedersenBuktafestivalen har vært så flinke og heldige at de har fått brakt avdøde Fru Pedersen tilbake til scena for en ekslusiv konsert. Fru Pedersen var på 90-tallet et band av kompiser som gjorde alt i lag, men det er liten tvil om hvem som er sjefen her. Steinar Krogstad er Fru Pedersen, scenefiguren, og i tillegg låtskriveren, tekstforfatteren, instruktøren og produsenten. Fru Pedersen er Krogstads band, og dedikert til å eksponere hans mørke, brutale og underfundige univers. De øvrige er Bjørnar Eide, Tor Erik Larsen, Jørn-Owe Johansen og Bjørn Sundklakk. Under Krogstads ledelse skapte de noe av den mest spennende rocken som ble laget hertillands på tampen av forrige århundre.

FruPedersen blåste inn som et kraftig, skjeivt stormsenter i norsk rock på begynnelsen av 90-tallet. De kom litt i skyggen av sine «sambygdinger» i Motorpsycho og Israelvis, men de leverte over en tiårs periode spennende, kompromissløs rock med frikerfana vaiende høyt.
Deres debut-album «blant kløver & sopp» utkom på dobbel vinyl, noe som i seg selv er historisk. Ingen andre norske band har debutert på dobbel vinyl. Vel er kvaliteten på såvel låtmateriale som produksjon veldig varierende på debuten, basert som den er på 4 forskjellige «sessions», som til sammen dokumenterer bandets utvikling fra scratch og fram til de storslåtte høydepunktene «månebarnet..», «lili marlen» og den mektige «triologien». Debuten er forøvrig spekket med låter som er til varierende grad gjennomarbeidet men som vitner om den veldige, radikale vilje som her er i ferd med å finne form og gir forvarsel om hva som vil komme utover tiåret. «grisen brøyt foten», «pia med tmg-stikkan», «mugger& lår», «flaska på hylla», «kraakevisa».

FP’s utvikling som live-band var formidabel og hårreisende. På konserter kunne FP i sine beste og drøyeste stunder overskride ikke bare rocken, men hele den virkelige tilværelsen. På sitt drøyeste var FP en sinnsutvidende opplevelse av svært utfordrende karakter. Legenden om den tredje, usynlige gitaristen i FP, fortellingene om en Krogstad i trance som svever en halv meter over gulvet på uforklarlig vis mens han leverer et spill ingen skjønner hvordan han får til, framføringen av «utur» på Råkkern i Gamlebyen i 1997 eksempelvis. FP kunne sette i gang et hardt og drivende rocka komp og dra en låt i retninger det fortsatt er vanskelig å skjønne hvordan kan funke, men det gjør det. Fortsatt.

Skive nr 2, «kvinner fra i fjor», var en mer enhetlig produksjon enn debuten, men FP bretter her ut greia si ytterligere og tar de fleste låtene i helt uventede retninger. Her er flere av signaturlåtene, tittellåta, «kveldsmat», «knut», «piken2», «utur», «min hund». «kvinner…» fikk gode kritikker og FP ble etterspurt. Fortsatt hadde de mer inne.

Deres defintive mesterverk er etter min bedømming tredjealbumet «ta i mot en utstrakt fot», et dristig og helstøpt album full av eskatologisk humor og annen galskap av til dels morderisk natur i en setting av høyspente, dramatiske låter som overskrider rocken for å ta den til en annen dimensjon. Motorpsycho holdt på med lignende ambisjoner på den tiden, og har fått berettiget skryt for sine 90-talls produksjoner. I mine ører kan «ta i mot…» glatt måle seg mot dette og komme fra det uten skader.

FP’s siste album «kos aa lev» ble av mange opplevd som et antiklimaks etter den mektige forgjengeren. «kos..» er en veldig annerledes produksjon enn «ta i mot..», mye av den samme villskapen er her, som i «bakgårdskatt» og «gule kule», men i mer avmålt og kontrollert form. Krogstad introduserer nye elementer i FP-miksen, dub i «pusteøvelse», salsa i «bakgårdsgatt» og introduserer låta «Lassie», et særdeles rart verk som langt på vei rettferdiggjør denne utgivelsen i seg selv men som er langt fra den maskulint muskulære og påståelige formen fra de tre første albumene. Med nye og striglete versjoner av «drikk du gutt» og «tenker på jenta» fra debuten ble dette for noen for streit, tamt og u-frupedersensk. Selv holder jeg den siste skiva høyt i hevd som et verk som står støtt på egne bein og viser hvilket enorme potensiale FP utforsket som band i det tiåret de virket, lett den nest beste skiva de gjorde. Villskapen og frasparket på «ta i mot..» er fortsatt det nærmeste en kommer tappet FP-energi på plate- sjekk dem ut live om dere har anledning, som på Buktafestivalen i helga. Det er ikke godt å vite når anledningen byr seg igjen.

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: