Tekst og foto Gunhild Haga
Vindmøllebakken er ett av få nybygde borettslag i Norge som tar grep for å hindre ensomhet og utenforskap.
Asta (80) er pensjonert lærer, har bodd i Vindmøllebakken siden romjulen 2018. Hun betalte 3,7 millioner kroner for en leilighet på 57,5 m² + 12,5 m² til fellesarealet, med fransk balkong, i 2. etasje. Månedlig husleie: 3500 kr.
Ole (29) er autist og ufør, har bodd i Vindmøllebakken siden romjulen 2018. Han betalte 3,8 millioner kroner for en leilighet på 45 m² + 12,5 m² til fellesarealet i 3. etasje med stor veranda. Månedlig husleie: 2900 kr.
GH: Hvor og hvordan bodde dere tidligere og hvordan er det å bo i Vindmøllebakken sammenlignet med der dere bodde før?
Ole: Jeg bodde hjemme hos mor på Mariero. Hjemme var det hun som bestemte mest. Det er bedre å bo her enn hos mor, for her bestemmer jeg selv. Jeg har blitt med på flere aktiviteter enn jeg var før. Hvis jeg skulle bodd alene en annen plass, hadde jeg blitt ensom og sittet mye alene. Jeg hadde heller ikke klart å bo i et bofellesskap for funksjonshemmede, for da hadde jeg følt at jeg ble mye sykere enn jeg er. Det var bra å flytte hit for her er alle individualister.
Asta: Jeg bodde i Langgata her i Stavanger i et hus fra 1891, og før det bodde jeg i et hus fra 1863. Da jeg kom hit til Vindmøllebakken, kjente jeg hvor varmt det var, for i gamle hus som jeg har bodd i hele livet, er det ikke isolasjon. Soverommet her opplevdes for varmt for meg i begynnelsen, men nå har jeg vent meg til det. Når det gjelder støy, så hører jeg nesten ingen ting hvis vinduene er lukket. I går hadde vi en konsert her, og de spilte ganske høyt, men inni leiligheten hørte jeg ingen ting. Det er veldig godt både lyd- og varmeisolert her i bygget.
GH: Ja, jeg så at det var dobbel dør inn til leiligheten!
Asta og Ole: Platene som huset er bygget av innvendig er av gran, og er laget i Østerrike. Isolasjonen mellom platene er laget av hamp. Beboerne synes det lukter godt innvendig, inneklima er godt og materialvalget er fint.
Ole: Jeg kjente det også, at det var så god lukt her, og mye bedre klima, det er mye bedre å sove her, men nå merker jeg det ikke lenger, for jeg er blitt så vant til det.
Asta: Jeg vokste opp i et klyngetun på Jæren. Vi bodde flere familier tett rundt en åpen plass med grus og sand. Der lekte alle ungene sammen. Familiene hjalp hverandre ved konfirmasjoner, bryllup og begravelser, og naboene våre oppdro meg like mye som foreldrene mine. Det er naturlig for meg å hjelpe folk, siden jeg er oppvokst med det. Jeg tror ikke jeg hadde vært i Vindmøllebakken uten denne bakgrunnen min.
GH: Ja, en slik boform er ikke for alle. Har det vært mye utskifting i de 40 leilighetene her i løpet av de sju årene som er gått?
Asta: En stund var det faktisk seks leiligheter som lå ute for salg samtidig, og totalt er det rundt ti leiligheter som har skiftet eier. Noen oppdaget at konseptet ikke helt passet for dem. I tillegg har det vært noen som fikk jobber andre plasser slik at de måtte flytte, så har det vært dødsfall og en som måtte flytte på sykehjem. Dessuten har det vært noen som fikk barn og da fikk for liten plass.
GH: Er det mange fra andre land som bor her?
Asta: Det har bodd veldig mange personer fra andre land her. Helt i begynnelsen gjaldt det rundt 15 av 65 beboere.
GH: Så det er ikke umulig for vanlige folk å få seg en leilighet her?
Asta: Jo hvem som vil kan kjøpe! Vi har fremdeles avdragsfrihet på felleslånet, og betaler bare renter frem til 2027. Man kan velge to ganger i året om man vil innfri felleslånet og kjøpe leiligheten sin. Av de som ikke har gjort dette, er det riktignok mange som vil få et problem i 2027. Noen vil kanskje måtte selge.
GH: Hvordan er det sosiale livet her? Hvilke gode samlingspunkt er det i løpet av uken?
Asta: Vi gamle og uføre, vi i dagdrivergruppen, vi treffes hver dag til lunsj hvis vi har anledning. Hver person tar med seg sin lunsj. Noen ganger lager vi felleslunsj hvor alle tar med litt hver, da ser det ut omtrent som på et hotell når vi setter oss til bords. Her i min leilighet treffes vi hver morgen i nitiden, da har alle med sin egen kaffekopp. Det skjer veldig mye her, vi har fått flere ulike sosiale grupper, 36 i alt. Man kan være med i så mange grupper som man selv ønsker. Juletrefest har vi også, og fellesarrangement både på julaften og nyttårsaften, ingen sitter alene da.
GH: Hvilke grupper har dere?
Asta: Gruppene er for eksempel Barnas forum, HMS, bestillingsgruppe for økologiske matvarer etc., bibliotekgruppe for å bevare alle bøkene som folk hadde overfødige da de flyttet inn, grøntgruppe, Blomsterpatruljen, Bryggelauget, en bokashigruppe, en kjøkkengruppe og en vegangruppe, en egen gruppe for å administrere alle de offsielle besøkene hit, og ikke minst faddergruppe for å ivareta nye beboere.
Ole: Vi hjelper de nye inn i miljøet sånn at de føler seg velkommen.
Asta: Så har vi også møbleringsgruppen, økonomigruppen, pallekarmdyrkerne, sykkelparkeringsgruppen og hybelgruppen. Vi har en hybel her for flere gjester, den koster kun 125 kr å leie per natt, og så har vi et gjesterom for tre personer som kun koster 100 kroner å leie hver natt. Både hybelen og gjesterommet er veldig mye brukt.
GH: Det er etter hvert ganske mange mennesker som sliter psykisk, ikke minst i den oppvoksende generasjonen. Jeg har tenkt at i et idealsamfunn, hvis man skulle ha fordelt byrdene rundt forbi, så ville det sikkert ha vært litt større andel folk som slet i Vindmøllebakken også enn hva det er i dag. Hvordan tror dere det hadde vært hvis det hadde bodd noen psykisk syke her? Hvor mye hadde fellesskapet klart av det?
Asta: Vi tar oss av de som sliter psykisk. Men hvis det hadde blitt veldig mange, så hadde vi ganske sikkert fått et problem.
GH: Kommer dere til å bli boende her livet ut?
Asta: Ja!
Ole: Jeg vet ikke hva som kommer til å skje i fremtiden min. Hvis jeg ikke kommer til å få meg kjæreste, så tror jeg svaret på det er ja.
Asta til Ole: Tror du ikke at du kunne bodd i den leiligheten selv om du fikk deg kjæreste?
Ole: Jeg vet ingenting, Asta, for jeg har ikke tenkt på det ennå.
Asta: Nettverk er veldig viktig. Nå har jeg bodd i Stavanger nesten hele mitt voksne liv, og jeg har ikke mange venner som er direkte fra Stavanger. Vennene mine er også innflyttere. Når man er blitt så gammel som meg, faller nettverket naturlig fra, men da jeg flyttet hit livnet jeg til, for her kunne jeg jo snakke med folk så mye jeg bare ville. Jeg har blitt mye friskere etter flyttingen hit, og kunne ikke hatt det bedre. Håper det blir bygget flere slike boliger!
Fakta
De første beboerne i Vindmøllebakken borettslag i Stavanger flyttet inn årsskiftet 2018/19. Prosjektet er utviklet av arkitektfirmaet Helen & Hard, etter konseptet Gaining-by-sharing.
De 40 leilighetene er på 25–90 m². Hver leilighet disponerer 12,5 m² av fellesarealene dvs. at det er totalt 500 m² med fellesareal. I borettslaget bor det i dag til sammen 61 mennesker, hvorav seks er barn.
Vindmøllebakken vant Statens pris for byggkvalitet i 2020.
