Gamlebyen

Her vanker mye undergrunn, og mange folk flytter hit for å bli en del av Gamlebymyten, en del av subkulturen, en del av Vålerengaklanen, skinkulturen, Ska-musikken, dub, reggea, hip hop…

Tekst: Thale husemoen  Foto: Wikimedia Commons

Landsbyen som strekker seg helt opp til foten av Ekebergfjellet, i svingen helt der oppe med rødbrennende himmel, der Skrik ble malt. Skjelettene samlet seg ved ruinene, fløt til overflaten, kjeveparti fra tusentallet, ribbeinansamlinger rundt regnet litt senere. Her oppstod Frank Znort Quartet, fylte hver søndag Grønlandshagen – en diger brakke nedenfor Oslo politikammer på Grønland, men znorterne sognet til Gamlebyen.

I nabobrakka til den avlange musikkbrakka holdt det til en prostituert, hun kalte seg daglig leder for musikkbrakkas drift. Hva hun skrev av på skatten, vites ei. Ingenting, kanskje, men hun kastet de brukte sprøytene sine i en spesialboks av metall. Jeg lukket meg inn til henne, hun snakket avslepent svensk fra Göteborg. Hun sa hun svingte begge veier, om hun ville tjene penger på det eller ei, vet jeg ikke. Jeg lyttet når hun pratet, om familie, fortid og kjæledyr. Horer gjør meg alltid så trist og melankolsk, i hvert fall hun her.

De reiv brakkene. Frank Znort dro seg til Blå ved Akerselva. Ikke lenger eksklusivt.

Min mormor vokste opp i Schweigaardsgt 57. Gikk på Gamlebyen skole, lekte blant ruinene, fikk nesten aldri kjeft hvis hun kom for sent hjem. Hun hadde en eldre bror. Moren drev butikk i sentrum, barneklær, heklede barneklær, i enten bomull eller ull som ikke klør. I vinduet lå det en stor saueskinnsfell, der kunne mødrene legge barna når de handlet nupperelleluer og sparkebukser, dette var i Brugata/Storgata. Jeg prøver å huske minnene, selv om de ikke er mine.

Munch gikk på horehus, i hvert fall rundt juletider, det har han dokumentert i sine tegninger. Kjøpe sex utenfor landets grenser har en lang tradisjon, kanskje han også var på et av bordellene i Brugata.
”God jul, horer!”.

Godt oppdratt. Foreviget av tegneserieskaperen Steffen Kverneland i en av hans biografiske bøker. Da Munch sluttet med rus og faenskap og gale damer, søkte han til det enkle, det rene, det pene. Naturen. Svaberg, hester, skog, snø, sol. Han hadde ikke noe valg, og det hadde han heller ikke da han kjente lukten fra tynnerflaska og skulle tynne ut og blande fargene helt i starten, da han først begynte å male. Han skrev også en hel del. Mer enn notater, betraktninger. Om nedstigningen fra Ekeberg, gjennom det røde rommet, himmelen som ropte og ned til Austr, Gamlebyen.

På utestedet 53 i krysset i Schweigaardsgate er det strålende, der får de fleste sjangre scenetid og scenerom: Ska, dub, reggae, hip hop og punk, alle sjangre på en gang inntreffer også, inni enkeltes hoder, da kommer dadaist-politiet med sin bløte kølller og sier, no more dope for you, for her er det ekte varer og ikke et sted for dophuer, nemlig!

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: