Greta Thunberg (15) innledet i begynnelsen av skoleåret en streik som raskt fikk stor oppslutning og etter hvert gikk over til klimaaksjonen #FridaysForFuture. 30. november ble det arrangert demonstrasjoner i over 100 svenske byer og samtidig også på andre steder i verden. 3. desember fikk Greta Thunberg holde en kort tale for klimatoppmøtet i Katowice.
Tekst: Greta Thunberg Oversettelse: Torstein Viddal Foto: Anders Hellberg
I 25 år har utallige mennesker stått foran FNs klimakonferanser med krav til statsledere om å stanse utslippene. Men dette har åpenbart ikke virket, siden utslippene bare fortsetter å øke. Derfor vil jeg ikke be dem om noe som helst.
I stedet vil jeg be media om å begynne å behandle krisen som en krise.
I stedet vil jeg be folk verden over om å innse at våre politiske ledere har sviktet oss.
For vi står foran en eksistensiell trussel og vi har ikke tid til å fortsette på ville veier.
Rike land som Sverige må starte utslippsreduksjonene med minst 15% per år, for å nå 2-gradersmålet. Man skulle tro media og alle våre ledere ikke ville snakke om annet enn dette – men i stedet nevnes det overhode ikke av noen.
Så godt som ingen snakker om at vi nå er midt inni den sjette masseutryddelsen, der opptil 200 arter utryddes hver eneste dag. Videre snakker ingen noensinne om rettferdighetsaspektet i Parisavtalen, som er helt nødvendig for å få den til å fungere i global skala. Det betyr at rike land som Sverige må komme ned til null utslipp i løpet av 6-12 år med dagens utslipp, slik at folk i fattigere land kan heve levestandarden ved bygging av noe av den infrastruktur som vi allerede har bygget. Sykehus, strømforsyning og drikkevann. For hvordan kan vi vente at land som India, Colombia og Nigeria skal bry seg om klimakrisen hvis vi, som allerede har alt vi trenger, ikke bryr oss en døyt om våre faktiske forpliktelser i Parisavtalen?
Ved skolestart i august i år satte jeg meg ned på bakken utenfor den svenske Riksdagen. Jeg skolestreiket for klimaet.
Noen sier jeg burde være på skolen i stedet. Noen sier jeg burde studere for å bli klimaforsker, sånn at jeg kan “løse klimakrisen”. Men klimakrisen har allerede blitt løst. Vi har allerede alle fakta og løsninger.
Og hvorfor skal jeg studere for en fremtid som snart ikke er der, fordi ingen gjør noe for å redde denne fremtiden? Og hva er poenget med å lære fakta når de aller viktigste fakta åpenbart ikke betyr noe som helst i vårt samfunn?
Idag bruker vi 100 millioner fat olje hver bidige dag. Det er ingen politikk for å endre på det. Det er ingen regler for å la denne oljen være i bakken. Vi kan derfor ikke redde verden ved å følge spillereglene. For disse reglene må nå forandres.
Så vi er ikke kommet her for å be verdens ledere bry seg om vår fremtid.
De har ignorert oss før og de vil ignorere oss igjen.
Vi er kommet her for å la dem vite at endringene kommer enten de liker det eller ei. Folket vil reise seg og ta utfordringen. Og siden våre ledere oppfører seg som barn, må vi ta det ansvaret de skulle tatt for lenge siden.
