– Jeg forstår ikke hat.
Tekst: Herik Manfredo
Eller jo, jeg forstår personlig hat. Hat mot et eller flere enkeltindivider som har skadet eller ødelagt for deg personlig. Jeg har et par slike objekter blant de jeg har møtt gjennom mitt voksne liv.
Mennesker jeg ønsker skal få betale for det de har gjort med stor personlig lidelse. Men det er ikke dette hatet jeg snakker om.
Det er det andre hatet.
Det du finner i kommentarfeltene og i ekkokammergrupper på Facebook:
Fyll et par bilbåter med muslimer og send dem i retur. Billigere enn fly. Får vel plass ti ca 7000 på en båt.
Så du syns det er greit at han likestiller nordmenn som bygde landet, med innvandrere som har sugerør langt ned i statskassa.? Det er trist at landet vårt blir islamisert og overtatt av andre kulturer? (om kongens nå så berømte tale).
Jeg har disse menneskene så langt opp i vrangstrupen at jeg føler jeg blir kvalt snart, av snyltere og kriminelle møkkafolk som mener at nordmenn er satt på denne jorden for å forsørge deres opphøyde vesen, for vi er jo bare lavtstående individer som ikke fortjener bedre.
Muslimene sprer seg rundt i Europa som rotter og infiserer alt.
Vi finner det ikke bare i anti-innvandringsgrupper. Vi finner akkurat samme type hat rettet andre veien – mot alle som stemmer FrP, Høyre eller Venstre. Da rettes hatet gjerne mot ”fascistene”- selv om det er et godt stykke fra Siv Jensen til Benito Mussolini, og det er enda lenger vei fra Trine Skei Grande til Benito Mussolini. Til gjengjeld er det like god avstand mellom Bjørnar Moxnes og Josef Stalin, selv om returskytset gjerne sammenlikner de to…
Og hatet blir bare større og større i det offentlige ordskiftet som Facebook og andre sosiale medier er. Og polariseringen øker. Alle som ikke er enige med LO i alt og ett blir til fagforeningsfiender i ordskiftet. Alle som ikke støtter alt mulig rart som kommer fra tredjebølgefeministene er kvinnehatende mannssjåvinister. Alle som ser mange positive ting med innvandring gir bort landet vårt (og skattepengene våre) til snyltende rotter. Alle som mener at folk må få velge selv om de vil bære hijab eller ikke gjør knefall for radikal islam.
Jeg forstår ikke dette hatet. Mot mennesker man aldri har møtt.
For jeg vokste opp i et hjem der det var tillatt å være uenig. Jeg har en fantastisk mor som gav meg den verdien i å se at det er greit å være uenige, man trenger ikke å være uvenner av den grunn. Og denne verdien har også vært synlig og tydelig i norsk politikk gjennom mange år. FrPere og SVere tar røykepause sammen og er venner utenfor politikken. Men jeg frykter for den oppvoksende generasjonen dersom ordskiftet i større og større grad skal være basert på populisme og hatefulle kommentarer i stedet for realpolitikk.
Jeg kunne hatet adskillig flere mennesker.
Men det fordrer at jeg tenker at ”noen menneskers handlinger” = ”alle som ligner på disse menneskenes handlinger”. Og slik er det da vitterlig ikke. Jeg kunne også hatet de menneskene som gjorde min barndom til et helvete, men vet du hva? De var også barn! Som gjorde dumme ting! Jeg bruker heller energien min på å komme dem i møte i dag, og ta en drink eller en middag sammen som voksne mennesker. Vi har sannsynligvis adskillig mer til felles enn vår historie skulle tilsi.
Jeg har også hatt noen som bruker dagene sine på å hate mennesker de aldri har møtt blant mine venner. De fjernet jeg fordi jeg ikke vil ha den typen negativitet rundt meg. Jeg kan ikke tvinge noen til å skifte mening, selv om fakta burde trumfe fiksjon. Men jeg trenger ikke å ha hatet deres rundt meg.
I stedet for å hate på presumtivt grunnlag, så har jeg blitt kjent med. Både nordmenn, svensker, russere, kristne, muslimer, innvandrere og spøkelser fra fortiden. Og gjennom de årene har jeg møtt hardtarbeidene, gode mennesker. Jeg har møtt drittsekker. Irriterende, masende mennesker. Snille mennesker. Mennesker som er tvers igjennom vakre. Feminister. Konservative. Liberale. Fra Rødt til FrP. Folk! Individer!
Og konklusjonen min av å møte alle disse menneskene er at de aller fleste er bra mennesker. Ikke uten feil – ingen av oss er det. Men de fleste forsøker å komme seg gjennom livet med hovedtyngden på den gode siden av vippevekten.
Og det er mye enklere å havne på den siden om man begrenser hatet til et minimum.
