Hauk og due

Hauk og due

Den norske stat bedrev overvåking i strid med sin egen grunnlov fra bunkeren under Ruseløkka skole som feirer 150-årsjubileum i år. Noen skarve tiår i skolens historie, som forteller om frykt for den røde fare, også her i bitte lille Norge.

Tekst Thale Husemoen, tidligere elev

Den tyske okkupasjonsmakten bygde mange bunkere rundt Vika i Oslo sentrum – også under Ruseløkka skole. Bunkeren under skolen ble brukt av den norske etterretningstjenesten etter krigen. I samarbeid med USA kunne Norge overvåke landets fiender og avlytte hvilken som helst telefonlinje i Oslo-området.

Ruseløkka skole, ca. 1890. Foto: ukjent. Eier: Oslo Museum.

Haakon Lie, Arbeiderpartiets staute tidligere generalsekretær, som var med på å bygge landet, som man sier, satt i Ruseløkka-bunkeren og avlyttet Kommunistenes landskonferanse i Folkets Hus i 1951.
Man kan jo bare forestille seg samtlige generalsekretærer dra seg til bunkeren tiår etter tiår.
Det går nesten ikke an å forestille seg. Det var kun en flyktig tvangstanke.

«Operasjon Muldvarp», som ble etablert i 1950, hadde plassert hele 30 båndopptagere i bunkeren for hovedsakelig å avlytte kommunistisk virksomhet. Blant annet ble de sovjetiske skipsfartskontorene Sovfrakt og Morflot avlyttet, noe som hjalp etterretningen med å verve eller plassere agenter om bord på skip.
Disse tapene ble sendt videre fra Ruseløkka-bunkeren til tyskernes gamle lyttestasjon i Cort Adelers gate 33, hvor de tapede samtalene ble avspilt og oversatt til norsk.

Anlegget, bunkeren på 400 kvm, er oppført i flere etasjer og hadde opprinnelig to adganger samt en nødutgang – standard for bunkere er minst to utganger. Kortsiden vender mot Ruseløkkveien, parallelt med baksiden av det tidligere skolebygget som befant seg vest på tomten nær Tekniker’n, den tekniske høyskolen. Den ene inngangen lå i kjelleren i skolebygningen, mens et «nedstigningsbygg» tilsvarende det i Cort Adelers gate 33 utgjorde den andre, som for øvrig ble brukt av etterretningstjenesten etter krigen.

Ruseløkka. Inngangen til den underjordiske avlyttingsbunkersen under Ruseløkka skole, 1988.
Foto: Stein Marienborg.
Eier: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek/Arbeiderbladet.

Det blir fortalt om menn med frakk, hatt og dokumentmappe, samt et par damer, som diskret tok seg ned i anlegget i arbeidstiden.

På bakgrunn av de mange påstander om ulovlig overvåking av norske borgere etter 1945, oppnevnte Stortinget i februar 1994 en granskingskommisjon for de hemmelige tjenester. Og ifølge denne granskingen, som resulterte i den såkalte Lund-kommisjonens rapport, arbeidet det fra ca. 1951 til begynnelsen av 1960-årene, også to eller flere amerikanere med nær tilknytning til den amerikanske ambassaden som oversettere i bunkeren. Side om side med den norske etterretningstjenesten.

Men nå er alle undergangene tettet igjen, og ny skole er bygget på ruiner av mange viktige historiske hendelser. Kun muren var verneverdig, viste det seg, fra da selve skolen ble anlagt for 150 år siden. Det nye bygget som ble ferdigstilt i 2021, ser forøvrig ut som en bunker over jorda.

Helt vilt å tenke på at de satt og avlyttet deler av venstresiden helt fram til slutten av 80-tallet, kun 50 cm under bakkeplan i skolegården!
I 1984 ble all virksomhet i bunkeren nedlagt mens avlyttingen opphørte formelt i 1987. I 1989 var alle teletekniske anlegg derfra fjernet, men bunkeren ble først kassasjonsbehandlet av Forsvaret i 1997.

Avisutklipp fra Aftenposten 1986.

Ikke nok med at tyskerne under krigen gjemte seg der, men at Norge også deltok i Den kalde krigen med tett samarbeid med USA for å kartlegge kommunistene og de langhårede rabulistene med Nei til EF på cordfløyelsdressjakke-
slaget, og andre nordmenn som hadde mistenkelig kommunikasjon med utlandet!?! De fleste skjønte at de var overvåket, noen bare for å være medlem av et visst parti som hyllet Mao og Lenin. Det sa klikk klikk i telefonen og man skjønte det var flere enn to på linja.

Derfor snakket de voksne om de nære ting når de var på telefonen; de revolusjonære tingene ble tatt opp under andre omstendigheter. På leir, på partimøter etc. For de viste seg naive, gjorde de ikke? Både myndighetene og deler av den dyp røde venstresiden, på hvert sitt grunnlag, får vi si. Med dagens øyne blir det nesten som en parodi, en karikert og naiv tegneseriestripe.

I dag er vi statens glade håndlangere, smart-telefonene regjerer det aller meste, og de aller fleste. Vi lever i en tilsynelatende dystopi, virker det som, og kan la oss underholde av gamledager, inntil videre.

Kilder
Byantikvaren.no og nettavisen.no v/Johnny Haglund.

Fakta
Jens Chr. Hauge ble utnevnt til forsvarsminister i Einar Gerhardsens andre regjering og Oscar Torps regjering 1945 til 1952. Gjennom krigsårene i Norge var han leder av motstandsorganisasjonen, Milorg. Under hans tid som forsvarsminister for Norge i etterkrigsårene satte han igang en rekke endringer i forsvaret, både den synlige og den hemmelige delen.

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: