Plysj
Doktorgraden i mystikk kommer inn døra og vi lurer på hvorfor så mange i Oslo driter i politikk? Hva er greia? Hæ? Selv er jeg aristotelisk opptatt, der en idiot ble sagt å være en som ikke har greie på politikk, hvordan staten styres.
Vel, man snakker noe politikk her og der og i og med Obamas seier vokter jeg nesten som en hund om påstanden om at politikk er å gjøre noe, ikke å ville noe.
Kommunikativ handling for å skape en bedre stemning i verden, da kommer fred av seg selv.
De kommunikative arbeidsforhold er ofte så som så, du blir avvist på en type merkelig manér der vi i Norge står i fare for å melde oss ut av verden på en eller annen gi seg sak, på dette kan jeg ikke stole.
Det dreier seg om en type frykt for å bli sett som en som ikke er et hardtarbeidende menneske, et protestantisk gemytt, av frykt for å plage andre med politisk korrekte stanspunkter, her i gården er dette snusfornuft ja, men det er mye å snakke om da, at man ikke kan mene noe om ”Israel” eller ”araberstatene”, som man er opplært til, nytt syn på Midtøsten-konflikten synes på trappene, der man må få folk i tale alle vegne.
Det er politikk!
Fråtsing i preik om hva folk ”gjør” anser jeg heretter som ren verremannstale, ta ut enkeltsaker uten å se helheten alle beslutninger blir tatt i, fuck wikileaks!
Gradvis er jeg opptatt av å sette nye ting på dagsorden da.
