Jeg er her i dag for Torggata Blad for å være feit. I voksende bevissthet om folks gjøren og laden, er det slik å forstå ikke bestemt hva denne artikkelen skal handle om. Fabian Stang savnet i helgen Oslo-gleden i Aftenposten, et symptom. Jeg ser dette er teit for å si det mildt, men det er et tegn på at noe har skjedd i byen, til det bedre, de teite folka på Rådhuset har blitt skvisa ut. Faktisk. Nå er det slik at man arbeider der og det er laga en del sykkelstier og bilene er kasta ut av sentrum nå.
Dette er nytt, og de glade borgere av Oslo er forvist til siste side i Aftenposten, man arbeider nå, fjaser ikke. De glade gutter i styre og stell, de paternalistiske, er å forvise til rettsmedisinsk institutt, de har gjort nok ugagn, jeg ser dette feltet bevisst da og det kan ikke lages mer krøll da, de taper.
De flinke og snille og koselige som ikke har folkelig kredibilitet, er vekk.
De flinke og snille, hvordan skal man ta dette, det er mafiøst, korrupt. Man ordner seg og fikser kontrakter med selskap som er som dem, og man kan bare måpe av denne selvsentrertheten som er å betrakte som katolsk.
St. Halvards by, der denne helgenen virker tilforlatelig på en ny måte nå, man må oppføre seg som folk.
Det dreier seg om dette, Oslo som byen med det store hjerte, på parti med folket.
