Thoughts on fluid identity
Når billedkunstner og poet Fredrik Lloyd viser store papirarbeider på Galleri Sagene Kunstsmie høsten 2026 er temaet flytende identiteter.
Tekst Harald Lange Foto Redaksjonen
Fredrik Lloyd skriver dikt og har bestemte ideer om hvordan diktene skal presenteres – ideer som bryter såpass med kontemporære standarder at forlagsbransjen nekter å ta ham seriøst. Ved nærmere lesning av hans verker er det vanskelig for undertegnede å forstå de motvillige kollegenes snerpethet.
Lloyds poesi plasserer seg i mine øyne godt innenfor avant-garden fra 1920-tallet og eksperimentelle presentasjoner på 1960-tallet. Noen av hans dikt har stor likhet med språkflyten til Gertrude Stein, og avantgarde-poeten kan være en grei referanse. Jeg får også assosiasjoner til noen av Jan-Erik Volds tidlige eksperimenteringer med form og uttrykk, som Fra rom til rom/Sad & Crazy, Buster Brenner og Mellom speil og speil. Det er altså ikke noe nytt, uhørt og fremmed Lloyd kaster opp på veggene, som for anledningen får tjene som boksider; snarere noe gammelt og glemt, men dog spennende, som han har gjenfunnet i litteraturhistoriens etterlatenskaper.
Lloyds brudd med kontemporær orden er at han maksimerer teksten på en måte som utfordrer forlagsbransjens strengt rasjonaliserte papirforbruk, hvor det søkes en balanse mellom lesbarhet og materialkostnader på en skala av kost versus nytte: prosaisk, mondent og kjedelig. Lloyd derimot blåser opp skriften og lar en linje fylle en side, et firelinjers dikt over 4 sider, eller han fyller en hel side med kontemplering av en enkelt stavelse («one»).
Det har de siste årene vært en intens offentlig oppmerksomhet rundt unge mennesker med kjønnsdysfori som søker hjelp til transisjon, og det meste av denne oppmerksomheten er av en negativ art. Trans-ungdommen kan lett få inntrykk av at hele verden er imot dem og legger skylda på dem for alt som er galt i verden, noe som jo er totalt urimelig. Fredrik Lloyd, som selv er en voksen og veletablert mann, ønsker med sine nye dikt å gi et positivt håndslag til denne marginale ungdomsgruppen. Flere venner av ham har barn som er i transisjon, noe som har bidratt til å motivere ham. Disse ungdommene trenger en bekreftelse og en oppmuntring, som i «vi ser dere og støtter dere». Lloyd har gjort et vakkert verk på dette grunnlaget, som nå bekler veggene i galleriet på Sagene Kunstsmie denne uka. Fredrik Lloyd skriver dikt og blåser dem opp så stort som teksten tilsier. Om en linje i et dikt trenger en hel side for å komme til sin rett, så blir det sånn. Når ha nå har skrevet et dikt som fabulerer over den flytende fornemmelsen av identitet og tilhørighet får det så vidt plass på veggene i galleriet på Sagene Kunstsmie, som for anledningen får tjene som boksider.
Om formen er maksimalistisk, er den lyriske komposisjonen stringent og preget av suggererende gjentakelser av de likelydende syllablene He, She, Me og We. Det framstår som et mulig sangbart stykke pop-lyrikk, og jeg får av en eller annen grunn stemmen til Elvis Costello i hodet, uten at jeg kan påpeke hvorfor.
Diktet er gjennomgående personlig, hovedparten av teksten vedrører en persons følelse av flytende identitet, Me, og forhold til det kollektive We. Siste side rommer en punch-line som overskrider det personlige og adresserer det kaotiske They (samfunn&politikk) med en appell om No rules og No maths.
Sagene Kunstsmie, galleriet: 18 – 27 september
Utstillingsåpning: fredag 11. september kl. 18:00
Åpningstider:
Fredag kl. 16-19
Lørdag/søndag kl. 12-15
