Sannsynligvis ville de fleste som deltar på Høstustillingen oppleve å ha mislyktes hvis verket deres ikke ble lagt merke til. Det motsatte er tilfellet for Hjørdis Kurås. Hvis du er blant de tusener av publikummere som ikke oppdaget verket hennes – tydelig plassert rett foran inngangen – kan du få sjansen til å bli introdusert for det her.
Tekst og foto Redaksjonen
HIDE er en installasjon i serien Urban Nomads, som belyser den fiendtlige arkitekturen som blir stadig mer vanlig i urbane strøk, og situasjonen for hjemløse – mennesker på flukt eller andre som av ulike årsaker ikke har fast bopel eller muligheter for å innkvarteres på ordinære overnattingssteder. Uten ID-papirer eller uten penger kan de ikke bruke vanlige leiemarkeder som hosteller eller airbnb. Mange sover ute, i parker og under broer. De befinner seg som oftest i urbane områder. Noen har lovlig opphold, andre ikke. Ofte jages de fra sted til sted.
HIDE er tenkt som et anti-hostile-prosjekt – en motsats til den fiendtlige arkitekturen og designen (hostile architecture) som er blitt mer vanlig i urbane områder, som f.eks. benker man ikke kan ligge på og låste parker. Med enkel og praktisk design skaper HIDE temporære overnattingsplasser for å dekke grunnleggende behov som ly og varme, samtidig som det er kamuflert som oppholdssted i urbane strøk. Verket er ikke ment for å løse en problemstilling for folk uten bopel. Det kan kun gjøres ved å søke løsning på de faktiske årsakene til hjemløsheten. Prosjektet setter imidlertid søkelys på bruk av fiendtlig arkitektur og design for å skape debatt om offentlige rom.
Fiendtlig arkitektur og defensiv arkitektur (defensive architecture) er fellesbegreper for ulike arkitekturelementer som forsøker å få bestemte befolkningsgrupper (f.eks. hjemløse) til ikke å oppholde seg over lengre tid i forskjellige områder. Hjemløse forhindres således i å finne soveplasser ved at benker fjernes eller utformes så man ikke kan ligge på dem. Benker designes til korte opphold, for eksempel ved å fjerne rygglene, benytte harde og kalde materialer og proporsjoner som gjør det ubehagelig å sitte eller ligge over lengre tid. Disse utformingene skaper en oppfatning om at de hjemløse er fienden, og marginaliserer en gruppe som allerede er utstøtt.
Fiendtlig arkitektur påvirker ikke bare hjemløse. Ubehagelige benker og stoler er utfordrende å bruke eller utilgjengelige for funksjonshemmede, eldre og barn. Heller ikke disse gruppene er målet for byplanleggerne, fordi skrøpelige minstepensjonister, småbarnsforeldre og uføre ikke utgjør den store kjøpekraften i offentlige rom. De er dermed ikke en prioritert gruppe.
Bruk av disiplinær arkitektur i det offentlige rom er ikke noe nytt fenomen. Den har lenge vært brukt til å kontrollere hvordan offentlige rom brukes og hvilke former for samspill som er mulig innenfor den. Dens bruk, som et instrument for urban segregering – å skille de som har adgang til det offentlige rom fra dem som anses uønskede – er et voksende fenomen.
Fattigdom er årsaken til at de hjemløse er de primære ofrene for fiendtlig arkitektur. Denne arkitekturstilen tar ikke opp roten til problemet. Hva fører til hjemløshet? Det er et komplekst problem som involverer flere faktorer. Ingen velger å la være å bli hjemløse fordi flater i en by har pigger. Fiendtlig arkitektur fjerner ikke årsakene til hjemløshet, men skyver dem vekk fra synsfeltet. Og selv om denne arkitekturen er stygg å se på, er det den grunnleggende ondskapen til fiendtlig arkitektur som er verst og som gjør urbane rom ulevelige for de mest sårbare.
Spesifikasjoner for HIDE – Urban Nomads Design
• Re-design av eksisterende produkter,
og/eller supplering av eksisterende
produkter med ekstra utstyr
• Enkelt å få tak i
• Billig
• Transportabel, maks 10 kg, og ellers
innenfor flyselskapenes regler for stør-
relse på håndbagasje
• Lett å montere
• Kamuflert fra utsiden, går i ett med
urbane omgivelser
• Modulbasert
