Hva er omsorg?
Omsorg er å ta vare på hverandre og våre omgivelser. Hele livets utvikling har vært avhengig av – mye mer enn mindre – ubevisst omsorg. Fra de første celler som slo seg sammen, via arter som samarbeidet, til individer som tok vare på sitt eget avkom.
Tekst Stein Holte
Fisk bare gyter i vei uten å bry seg om skjebnen til eggene sine. Men de viser omsorg ved å svømme i stim, og med det beskytte hverandre.
De første fuglene klekket sine egg, men avkommet deres var avhengig av foreldrene for å vokse opp. Menneskene føder noen av de mest hjelpeløse ungene av alle arter på jorda, de er avhengige av omsorg i lang tid for å klare seg selv.
De første menneskene levde sammen i små grupper. Arkeologien viser at også neandertalerne tok vare på hverandre. Hvert individ var viktig. Alle måtte samarbeide. Det var sånn vi overlevde. Sammen.
Da menneskeheten samlet seg i byer forsvant de nære relasjonene til alle i flokken, og med det også mye av limet og omsorgen mellom oss. Det var sånn enkeltindivider kunne bli konger, despoter og store erobrere. Ved å ikke vise omsorg.
Diktaturet til omsorgsmotstanderne har stort sett styrt vår skjebne siden. Men det som skapte Hippokrates lege-ed, den barmhjertige samaritan, Florence Nightingale og velferdsstaten, ja all omsorgen mellom oss, er grunnen til at vi alle lever.
Nå er flokken splittet opp i individer og identiteter. Nå er omsorg enten en utgiftspost eller en måte å tjene seg skammelig rik på. Og de som til daglig strever med å gi oss omsorg er blant de som betales minst. I denne skammens tid for mennesket.
Omsorg er avhengig av at vi klarer å se utover våre egne liv. Å være i stand til å ta innover oss at alle andre menneskers liv er like verdifulle som våre egne. Og den går mye lenger enn det. Den ultimate omsorgen innebærer at vi klarer å forstå at også dyr fortjener et meningsfullt liv. At også planter er avhengige av vår omsorg.
Den store, tilsynelatende umulige utfordringen, er å klare å vise omsorg for selveste naturen. Og med det, også for vår personlige, våre barns, og vår egen arts framtid.
