I dag

Kort fortalt har vi lest noen artikler i dag, da kan det komme noe fram, Norge begynner å slappe av. Breivik blir nå oppfattet som terrorist, og da er alt på plass og mye lettere, dette var en terrorhandling. I Klassekampen står Randi Rosenquist i dag fram, psykiater, hun setter det hele på plass, denne norske vurderingen av hans empati er et blindspor. Godt. Får støtte av filosof Lars Svendsen, og hei, dette er god sak og artikkel, intervju, Simen Tallaksen, å dermed kunne si at saken er avsluttet er mulig.
Da kan vi forstå dette politisk som høyre-terrorisme, bare, og snirklinger i fyrens tilblivelse som denne ABB på alles lepper blir en tilsnikelse, på norsk grunn, han er et europeisk fenomen.
Vesten har følt seg truet av utenforliggende krefter utenfor deres eget herredømme, gigantiske motaksjoner mot to land etter 9/11, Afghanistan og Irak etter angrep på én bygning i New York. En straffeaksjon mot hele folk, og Breiviks raid kan ses som en norsk avart av dette, han kom på sin plan ikke lenge etter World Trade Centre.
Et grep ses da, den europeiske kultur i Norge har nå stått sin prøve, vi møter de fremmede i dialog og samhandling, inkludering og integrering på helt rolig måte.
Forståelsen av inkludering som gjensidig er nødvendig da, man skal ikke bare ”ta inn” fremmede, som man skal spise hva som helst av mat, da får man fordøyelsesproblemer, kulturen får det, det blir sår og motaksjoner.
Kritikkløs inntaging av innvandrere går ikke, ikke det at man skal sosialere dem til å bli norske, men de må tas inn i Norge på norsk grunn og has lange samtaler med dem slik at de blir verdige til å bo i dette landet som dialogiske mennesker.
Verdige samfunnsborgere, og dette er poenget med enhver person i dette landet, det er det som gir mangfold, frie diskusjoner, i uenighet der det trengs, da kan den norske kulturen tilføres noe, innvandring blir en styrke, for uten tvil er norsk tenkning meget snever og ensidig.
Fred og frihet er vårt mål, som Reagan og Gorbatsjov sa, i Jahn Teigens låt Glasnost, dette er det samme.
En type gjensidig godkjennelse må finne sted, det hindrer ghettoisering og mistenksomhet.
Spist feil mat, annammet feile meninger, vi fra Norge har lett for å gjøre det, en ukritisk kultur, det vet vel jeg, at man sluker alt folk sier for rått, blir lurt, da blir man syk og gjør revolt.
Norske grunnverdier har blitt tatt opp, tematisert, det er interessant og viktig og vi er ledd i en europeisk filosofi og forståelse henimot sekularisering av alle religioner, der man vet hvor man kommer fra.
Vi har utviklet oss fra kristendommen og kaster ikke barnet ut med barnevannet, det samme skjer i Islam, bevissthet på denne religionen, som fikk et oppsving med Khomeini, der perserne tok makta i eget hjemland, som polske katolikker gjorde det i Polen, Burma er antagelig et tilsvarende land, fundamentalistisk buddhisme.
Man besinner seg på egen arv, som Norge gjorde da vi sa nei til EU, 1994, nå er vi sterke nok til å ta imot fremmede, Polen er det ikke.
Narscissistiske idoler i alle land, fra en fjern fortid ofte, tusen år tilbake og slikt, som i Polen, som jeg har noe kjennskap til, fjerne slag, det er som vi skulle feire Stiklestadslaget ved massemønstringer, sånn er Polen nå, der landets kultur har vært undertrykt, forsøkt gravd ned i jorda.
Det var derfor kommunismen ikke funka, kan man si, i øst, folkets trang til egen bevissthet og fri diskusjon ble holdt nede, da gikk det som det gikk, og Gorbatsjov med glasnost kom fram, og filosofen Habermas med teorien om kommunikativ handling, en videreutvikling av marxismen, skjellsettende lesning for meg. 1980 omtrent, i Polen med Adam Michnik, som fremhevet dialogen i landet, også med kirken, og han er i dag redaktør av Polens beste avis, Gazeta Wyborcza.
Besinnelse på det polske har Polen drevet med en stund, i det katolske, og samme som Iran måtte landet gjennom denne sfæren og er i dag på vei mot sunn fornuft.
Besinnelse på det europeiske er samtidig nødvendig, i Europa og Amerika, en enhetskultur, rett og slett, det som kalles Vesten, samme i den muslimske verden, og så går man i gjensidig dialog her.

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: