Hartberg overrasker med langfortellingsdebut.
Tekst Harald Lange
Over de siste 20 årene har Hartberg gjort seg et solid renomme som en meget produktiv satiriker, som med stor treffsikkerhet harselerer med kulturelle trender og politiske tendenser. Hans en-rutere i herværende publikasjon, hvor han har vært grunnleggende til stede siden starten, utgjør pålitelige nålestikk i samtlige av våre utgaver siden 2018. Den ukentlige siden MiniMinister i Dagbladet bringer også jevnlige dagsaktuelle harseleringer med landets øverste myndigheter.
Det er ikke først og fremst humoristen Hartberg som geleider oss gjennom Jammerdalens drøye 150 sider, men streken er karakteristisk og gjenkjennelig, om enn noe mørkere i tonen, og Hartberg har ikke tjoret sin konstant boblende fantasi og kreativitet til stabbursveggen i denne forbausende fortellingen. Det er en fantastisk historie vi blir tatt med inn i, hvor bl.a. Lewis Carrolls berømte kaninhull inngår, dog i en oppdatert versjon som innebærer både teleportering og tidsreiser, og den tradisjonelle folketruas «underjordiske» spiller en distinkt rolle i form av «graverne».
Hartberg har tatt seg god tid med å utforme denne boka, ifølge seg selv 10 år, av forleggeren korrigert til 12 år, basert på de første utkastene han har registrert, da med arbeidstittelen «tyrannosaurus prest». Resultatet tilsier at det har vært vel anvendt tid, og vitner om stor respekt og ydmykhet overfor tegneserieromanen som kunstform. Jammerdalen er samvittighetsfullt gjennomført og har ingen dødpunkter eller overflødigheter.
Historiens utgangspunkt presenterer hovedpersonen Jørgens oppvekst på prestegården i hjembygda. Det er en traust og triviell setting, og for prestens barn er den gjestende teologistudentens beretninger om sin oppvekst på misjonsmarkene i Madagaskar en smak av eventyret og den store verden utenfor bygda. Likeså funn av mystiske dyrespor i familiens hage.
Vendepunktet i fortellingen kommer i slutten av første kapittel, når det i løpet av formiddagstimene blir klart at Jørgens bror Petter har forsvunnet, ikke bare stått opp tidlig og gått seg en tur slik man først antar. Mistanken retter seg snart mot den fremmede og nyankomne teologistudenten, og uten at det foreligger noe bevis mot ham blir han bedt om å forlate bygda og aldri komme tilbake.
Flash til en 30 år eldre Jørgen, som da er en innovativ, og en smule alkoholisert, aktør i lås- og sikkerhetsbransjen på vei til et bransjetreff hvor han ser fram til å presentere sitt konsept «reise-safen». Hans presentasjon kommer imidlertid etter den genuine tekniske nyvinningen til en framtredende konkurrent, en teleportør som flytter verdisakene til en annen dimensjon.
Målt mot denne revolusjonerende innretningen framstår hans geniale reise-safe som utdatert og overflødig, og i et forsøk på å diskreditere konkurrenten kryper han inn i teleportøren, tross høylytte advarsler om at ingen vet hva som venter ham der inne. Det han finner er Hartbergs versjon av Carrolls kaninhull og de underjordiske «graverne», mystiske vesener som beveger seg mellom dimensjoner av tid og rom. De viser ham veien til Jammerdalen, et merkelig sted befolket av sære karakterer som alle har kommet dit på tilsvarende vis. Stedet styres med hard hånd av et sammensveiset presteskap som pretenderer full kontroll med lokalbefolkningens gjøren og laden.
Jørgen utfordrer presteskapets ønske om full kontroll gjennom å slå seg opp som svartebørshandler med alkohol i alle former som sin primære handelsvare, noe som slår godt an blant dalens ulykkelige beboere.
Jeg skal ikke røpe noe mer om handlingen, utover at de to brødrene Jørgen og Petter møtes igjen i Jammerdalen, og mysteriet rundt hans forsvinning oppklares. Formen i fortellingen veksler mellom jordnær realisme, drømmesekvenser og fantastiske elementer, og den framifra tegneren Hartberg har gjort et samvittighetsfullt stykke arbeid med denne boka, som fortjener lesning av både gamle fans og nye interesserte.
Jammerdalen
av Flu Hartberg
150 sider
No Comprendo Press
2022
