Ofte er det slik at det ikke funker med jula. Selv om vi ikke vet om hvem som får oppmerksomhet i år, er det meg bekjent ikke lett å si hvem dette dreier seg om. Jesus? Maria? Onkel? Han bæssfar? Okei, vi i huset her vet vel ikke mer enn vi har vondt av, åkke som, det frigjørende her er mer det vi ikke får enn det vi får, vi får frihet.
Vi ser noen polakker her som synger den polske nasjonalsangen, Mazurek Dąbrowskiego, på polsk, drikker og koser seg stygt, i den andre leiligheten over gata, der vi rapporterer om en type velodrom i det ytre der alt dreier seg om den polske paven som for dem lever i beste velgående, de kaller den nåværende paven for panzer-paven, fordi han er tysk, og vi undrer oss på dette mølet.
Nei, jeg vet ikke det, pang i håret, man ser noen fra Sierra Leone, og vi feirer sammen her tross alle fiendtlighetene ellers.
Kos og god mat og en høneblund, videre er det vidunderlig hvor lett vi forstår hverandre i jula.
