Karikaturtegneren måtte rømme
Historie og gjentakelse av den. Kan det sammenlignes?
Tekst og illustrasjon Kristin Hovland
Jeg så et figurteater om en tysk karikaturtegner under andre verdenskrig. Jeg har lest Mefisto av Klaus Mann og Neshornet av Eugene Ionesco.
Fellesnevneren i disse tre verk er at de behandler farene ved å uttrykke seg mot styringsmakten. Det var ikke bare myndighetene som utgjorde makten, det ble folk flest som rett og slett begynte å kontrollere hverandre.
Klaus Mann beskrev dette tause og kontrollerende landskapet fra 1936 som et forspill til krigen. Klaus Mann dro til Amerika. Mefisto blir sett på som den tredje boken om Faust, altså at man har solgt seg til djevelen. Ionesco strekker strikken lenger og skrev Neshornet som et bilde på at fler og fler ble enige om retningen av nazismens tankegods. Boken ender med at det kun er romanfiguren som ikke er blitt til et neshorn.
Jeg vil påstå at ordskiftet mellom forbud og hva som er korrekt å mene i dag, kan sammenlignes med disse tre verk fra før og etter andre verdenskrig. Det lover ikke godt for fremtiden at de såkalt politisk korrekte på et senere tidspunkt i historien kan bli nåtidens neshorn.
