Torggata Blad har gravd seg videre nedover i saken om salget av Hausmannskvartalet og erfarer at det er mange interessante forbindelser mellom spillebrikkene på brettet.
Som så mange ganger tidligere, fikk Oslo kommune også denne gang hjelp av Hadrian Eiendom AS til å få solgt sin eiendom. Og som så mange ganger tidligere, var det Urbanium AS ved Espen A. Pay som kjøpte. Allerde i 2008 står det å lese i Dagens Næringsliv at det var mange kjøpelystne eiendomsspekulanter som ble sure da Espen A. Pay stakk av med Sørenga-prosjektet.
På dette tidspunktet var Pay administrerende direktør i Hav Eiendom, som er datterselskapet til Oslo Havn KF, les: Oslo kommune, så da var det bare for Pay å trekke seg fra direktørvervet i hui og hast og begrense seg til å konse på direktørvervet han allerede hadde i Urbanium AS, eiendomsutviklingsselskapet som han eier helt selv.
Dagens Næringsliv uttrykker det slik:
«Dermed har mannen som ledet salgsprosessen på vegne av Oslo kommune, plutselig blitt en av kjøperne.»
Les hele artikkelen her >>
I vår kultur er vennskap en nokså høyt skattet verdi – nesten på linje med kjernefamilie, plikt og arbeidslyst. Det er derfor koselig å kunne se at vennskap også preger samspillet mellom de tyngre aktørene i samfunnet. Vennskapet mellom Hadrian Eiendom AS, Urbanium AS ved Espen A. Pay, Oslo kommune, også ved Espen. A. Pay, samt Oslo kommune ved de folkevalgte, er sagtens litt i småskrullete og kan minne om en blanding av Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker, og Bukken og havresekken – en merkverdig kombinasjon; og det er nærliggende å spørre seg: Er det hele et situasjonistisk kunstprosjekt? Og i så fall, er det dadaiske Urbanium-prosjektet en del av dette situasjonist-verket?
Les vår tidligere kunstanmeldelse av Urbanium-prosjektet her >>
La oss se litt nærmere på Hadrian Eiendom AS. På sine hjemmesider skriver Hadrian Eiendom AS bl.a. følgende om seg selv:
«Vi ble etablert på midten av 1990-tallet og tok navnet Hadrian. Valget av firmanavn sier mye om hvem vi er og hvordan vi tenker.
Hadrian var romersk keiser fra år 117. Han erobret ikke nye områder slik hans forgjengere hadde gjort. I stedet for fokuserte han på å sikre de områdene som allerede var erobret – og å forbedre dem.
[…]
Vi gjør som Hadrian – avdekker, tar vare på og videreutvikler verdier.»
***
Det er alltid like sjarmerende når noen velger å iføre seg keisermetaforen. Hadrian Eiendom AS har helt rett i at keiser Hadrian ikke erobret nye områder slik mange av hans for- og ettergjengere var opptatt av å gjøre, i hvert fall i følge Wikipedia. Wikipedia forklarer også at hans manglende interesse for krigføring skyldtes hans «lidenskap for voksne menn og hans utroskapsaffærer med gifte kvinner». Han hadde rett og slett for mye annet å henge fingrene i til at han kunne fyke rundt og krige.
Hadrian (v) og Antinoos (h)
Når det gjelder i hvilken grad keiser Hadrian sikret og forbedret landet sitt, står det lite annet om dette på Wikipedia enn at han ominnredet sin Villa Adriana i Tivoli til Antinoos’ minne, og satte opp tallrike statuer av ham der. Antinoos, som var Hadrians store kjærlighet, var en ung og vakker mann som Hadrian lot omkomme i et offerritual. Tanken var at Antinoos skulle gudommeliggjøres gjennom offerritualet og således danne grunnlaget for en kult som skulle virke samlende på de romerske provinsene – en genistrek som ikke gikk helt etter planen.
Det er mulig at det er denne menneskeofringen Hadrian Eiendom AS sikter til når det gjelder å sikre riket (eller som de så treffende uttrykker det: «avdekker, tar vare på og videreutvikler verdier»), men at de, på samme måte som keiser Hadrian, finner det tungt å innse at planen mislyktes – og at den var en smule skrudd.
Kanskje har de rett og slett ikke satt seg så grundig inn i romersk historie før de plukket ut det romerske keisernavnet de ville smykke seg med. Det er jo så mange å velge blant. Selv synes vi at Caligula muligens kunne passe. Det er forøvrig underlig at Hadrian Eiendom AS har illustrert keisermetaforen sin på hjemmesidene sine med et bilde av en Antinoos-skulptur. Men det ligger nok en dypere mening bak det hele. Kunstens veier er jo, som kjent, uransakelige.
Skjermdump fra hadrian.no
