Kunst

Da har også jeg sett NRK-programmet – «Folkeopplysningen: Kunst» Tankevekkende!

Tekst Anders Moe Maleri Bacchus av Caravaggio

Leste akkurat en artikkelsamling av Tommy Olsson, «Farlig Begjær», baksideteksten skriver at han sier noe vesentlig om kunst, «tross personlige digresjoner». Nemlig – ikke på grunn av, men til tross for. Han har mye fornuftig å si om utstillingene han ser, men han er først og fremst opptatt av å fylle det bestilte antall sider, så hvis han har noen personlige anekdoter om rot på kontoret, tar han jo like gjerne dem. Han er også komplett likeglad med å arkivere sin egen kunst; den ligger og slenger, noe av det forsvinner og noe av det dukker opp igjen. 

Norsk kunstverden synes det er godt nok at en anmeldelse av Høstutstillingen dreier seg om en krangel Olsson har hatt med billettdamen, om kunsten skrev han bare at «det var som det pleier». Kjetil Rolness eller en av de der skrev et sted en gang at i Norge er den tradisjonelle finkulturen en subkultur som ikke har noen spesiell status; jeg tror norsk kunstverden bærer preg av det, på godt og vondt. 

Med jevne mellomrom blir det avslørt at vinsmakere ikke kan smake forskjell på de dyreste rødvinene og de billigste, dårligste vinene bare alkoholikerne normalt vil helle i seg. Vinverdenen har bestemt seg for å holde på som om ingenting var hendt, noen viner er dyre og fine og folk med høy sosial status drikker dem, noen viner er billige og holdes unna fine selskaper og viktige utstillingsåpninger, og noen mennesker er vineksperter og har makt til å skille godt og dårlig – selv om grunnlaget for disse dommene er svakt. 

Jeg ser for meg Tommy Olsson som en vinekspert som har erkjent at han ikke kan smake forskjell og at hans ekspertise faktisk ikke kan avgjøre om en vin er bedre enn en annen – og forresten vil ungdommen heller ha Coca-Cola, og den tendensen er så gammel at de eldste av disse ungdommene nå har passert seksti. 

Jaja, men litt vin er da godt en gang i blant, iallfall er det en fin liten tradisjon, og man kan da vel alltids skrive litt om vinstokker og gjæringsprosesser – men det er ikke noe viktigere enn at det er rotete på kontoret der artikkelen blir skrevet! Det er ingen som blir rik eller berømt av denne virksomheten, og Tommy Olsson og leserne hans er fullt ut innforstått med dette. 

Kunstneren som blir involvert i NRKs stunt, synes det er litt småartig, han er ikke følelsesmessig engasjert i noen som helst retning, han synes den resulterende kunsten er helt OK, og det samme synes vernissage-publikummet. Men selv om kunstneren har et (nokså) godt navn, er ikke det nok til å få solgt kunsten. Vet ikke hvordan jeg skal tolke det, hvis mine tilfeldige galleribesøk er noe å gå etter, blir det meste som henges opp i Norge ikke solgt uansett, så det betyr kanskje ikke noe, det heller. 

Programmet «Folkeopplysningen: Kunst» kan du se på Nrk nett-tv her >>