Avgangsutstillingen fra Kunstakademiet, Master, ble ført til ende via en bil som tråkla seg fram i Oslo, i en viss forstand en reise i det hinsidige, dette er trenden for tiden, etter 22/7, man må kunne påstå det. Marianne Bredesens Fallen Tree, i to deler, er det som faller i øynene som best og vi har vel en greie på dette storslåtte med tid uten ord. Teksten spiller med i dette, og tingen i seg selv, treet, står ved kunstnernes hus på plenen. I kunstens verden spiller rom en rolle, her har hun tatt skrittet ut til tid, ved at braket når treet faller er på Galleri NoPlace, og det passer jo bra, ut av stedet, inn i det tidsubestemte, det falt en gang og resultatet ses i en type vogn på plen og der er treets rot stilt ut og pakka inn av planker laga direkte fra dette treet, nesten uten tre til overs får vi vite.
Vel, i dette lever vi fortsatt og det rører til tårer i vår beskrivelse av det, her er alt.
Vel, situasjonsbestemt samt det fullstendig motsatte, en ekvilibristisk dans gjennom hele vår virkelighet, gjennom tid og rom ruller denne ballen av et tre på rot gjennom verdensrommet. Treet falt! Og ble til bruk for oss, dette er økologisk, og det er nydelig og det er en del gjemmesteder i det som ikke har noen annen interesse, her beskues det vidunderlige.
Ellers? Vi fikk med oss en del verk her og der.
