Victor Linds replika av fangeburene i «camp x-ray» ble ved en «misforståelse» ødelagt av Urbaniums anleggsstab på Vega Scene mandag 29/10. En anleggsarbeider fra Urbaniums byggeprosjekt på nabotomta satte seg i den lille gravemaskinen, hevet grabben og demolerte verket. Åse Karlsen reagerte tvert når hun kort tid etter kom til Hausmania og fant «fangeburet» redusert til sine bestanddeler og liggende utover betongen. Hun konfronterte anleggsarbeiderne, som kunne fortelle at de hadde demolert buret på instruks fra byggleder, og at de avventet transporten som skulle bringe restene til dynga.
Urbaniums byggleder beklaget det inntrufne og sa han hadde «misforstått» en beskjed fra Hausmanias faglige ansatte. Han var ikke klar over at han hadde rasert et offentlig kunstverk. Byggelaget har til jobb å gjøre ferdig Hausmanias innkjøringsport og søppelskur som et ledd i ferdigstillelsen av Vega Scene, og buret sto i veien for anleggsoperasjonen. Hausmanias ledelse var informert om dette i forkant, uten at dette har gitt seg utslag i tilstrekkelige tiltak for å unngå mandagens hendelse.
Åse Karlsen postet dette bildet på facebook noen timer senere, med en kritisk kommentar til Hausmanias håndtering av Linds verk som mer enn insinuerte at her hadde noen gjort slett arbeid. Ingen hadde klart å formidle til byggleder at det her var prat om et offentlig kunstverk som Hausmania har til forvaltning, noe som flere enn Karlsen mener er et ansvar som påligger Hausmanias faglige ansatte .
Karlsens bildepost ble kommentert av Hausmanias styreleder Gunnar Gram Franck, han tar sterk avstand fra Karlsens «hets» mot hausmanias faglig ansatte. Forøvrig frikjenner han alle involverte for ethvert ansvar for ødeleggelsen av «buret». Ansvaret mener han må ligge hos «den som en gang tok imot gaven uten å ha en plan for den». Han konkluderer med at verket ble ødelagt ved en «misforståelse», og til grunnlag for konklusjonen legger han det faktum at verket har hatt tilhold på Hausmania i årevis. Det er vanskelig å få øye på logikken i resonnementet. Undertegnede har fortsatt ikke funnet den.
Gram Franck insisterer så sent som fredag på at saken ikke dreier seg om ødeleggelsen av et kunstverk, men om Karlsens «illojalitet» til Hausmania, demonstrert gjennom at hun «gjør dette til en sak».
Gram Franck er Hausmanias styreleder og øverste ansvarlige tillitsvalgte. Det betyr ikke at hans syn deles av alle andre på Hausmania.
Styremedlem Ole Pedersen omtaler saken som «en stor skandale» og er klar på at Hausmania har et ansvar for dette verket.
Styremedlem Madeleine Park har ikke vært tilgjengelig med kommentarer til denne skribent, men tilgjengelige kilder forteller at hun er «opprørt og engasjert» og at hun er i kontakt med Nasjonalmuseet, verkets faktiske eier.
Chris Erichsen, vara til styret, fikk høre om hendelsen via Karlsen og satte straks i gang en tråd om dette på hausmanias interne styreforum. Tråden har ifølge Erichsen «løpt varm gjennom de siste dagene».
Daglig leder Anne Thomassen er svært forsiktig og sparsom med informasjonen hun deler til denne skribent, men såvidt bekjent tok hun kontakt med kunstner Lind allerede uka før denne siste tildragelsen, etter innstendige oppfordringer gjennom lengre tid, fra blant andre Åse Karlsen, om å gi verket en verdig presentasjon. Tilgjengelige kilder har fylt meg inn med at henvendelsen var en rådspørring om restaurering (verket hadde overfladiske og mindre strukturelle skader også før demoleringen) og presentasjon, i forbindelse med at «buret» måtte flyttes på, grunnet forestående anleggsarbeid.
Hausmanias faglig ansatte meldte torsdag at Urbaniums byggeleder innrømmer feilen og er villig til å gjenoppbygge det, noe som i tilfelle er respektabelt av han. Urbaniums byggeleder har på sin side gjort det klart at han ikke visste at «buret» var et offentlig kunstverk og at han ville gått fram annerledes hvis han hadde vært klar over det.
I skrivende stund har styreleder Gram Franck fortsatt ikke beklaget ødeleggelsen av buret. Han er opptatt av at enkelte medlemmer prøver å gjøre dette til noe «mer enn en internsak», noe han mener er skadelig for Hausmania, og at han nå vil ha utvidete muligheter til å sanksjonere mot medlemmer som «opptrer skadelig for Hausmanias omdømme».
Om verket:
«Fangebur i den amerikanske konsentrasjonsleiren på Guantanamo» , Victor Lind, 2002.
Verket er en tro kopi av Aker Solutions designede fangebur i den utenomrettslige fangeleiren på Guantanamo. Det er en enkel konstruksjon av rammestål, gjerdenetting og bølgeblikk, med en naken lyspære hengende fra skråtaket. Areal 240 x 180 cm2, takhøyde 180/240 cm
Verkets selvstendige aktualitet og appell ligger først og fremst i at fangeleiren på Guantanamo fortsatt har fanger som sitter uten lov og dom i bur som dette.
Om kunstneren:
Victor Lind, f. 1940, norsk maler og grafiker. Han var elev av Chrix Dahl og Alf-Jørgen Aas. Mens han i 1960-årene arbeidet både med grafikk (materialbilder inspirert av Rolf Nesch) og maleri som nærmet seg det abstrakte, dominerte grafikken i 1970-årene, ofte med politisk engasjerte serigrafier. I 1980-årene tok han opp igjen maleriet, og arbeidet med forholdsvis få motiver som utdypes estetisk ved varierende fargesetting.
Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst eier (per 2013) 20 arbeider av Victor Lind.
(kilde: SNL – Store Norske Leksikon)
Linds kunstnerskap er kjent og verdsatt blant mange av Hausmanias medlemmer og brukere. Han har vært en inspirasjon for kunstnere og studenter fra flere generasjoner gjennom de siste 40-50 årene, helt fra sin tid i kunstnergruppa GRAS. Mange husker han fra hans tid som førsteamansuensis ved SKA i årene 1972 til 1987.
Lind har en vital kraft i sitt uttrykk som ofte overskrider det estetiske og får effekter inn på andre felt i samfunnsdebatten. Han tydeliggjør ofte de vonde og ubehagelige sidene ved vår sivilisasjon og velstand, de tingene vi helst vil fortrenge og glemme. «Fangeburet» eksemplifiserer dette, i likhet med hans kjente statue av rikspolitisjef Rød.
Kommentarer
Victor Lind sier i en kommentar til denne artikkelen at han har fått en hjelpsom og grei orientering av Hausmanias Anne Thomassen, og at han vil bli glad hvis noen kan restaurere og gjenoppbygge verket.
Ole Pedersen framholder i sin kommentar til denne artikkelen nok en gang at hausmania bærer et ansvar for verket og dets skjebne.
Hausmanias Bygg-tekniske Koordinator sier i en kommentar at det var gjort tiltak men på spørsmål om detaljer har han foreløpig ikke svart mer enn «ryddedugnad og beskjeder», uten at det er spesifisert hvem som har fått hvilke meldinger.
Venner av Linds kunstnerskap på og rundt Hausmania ønsker å bidra til en restaurering og hederlig presentasjon av «fangeburet». Hausmania (og Urbanium/Vega Scene) har skrevet seg inn i dette verkets historikk på en brutal måte, men det finnes engasjement for å forbedre den profilen hausmania foreløpig har markert seg med i sammenhengen.
Undertegnede er ingen uhildet reporter, men et menig medlem av kultursamvirket som er opprørt over det inntrufne og ikke kan stå inne for den ansvarsfraskrivelsen jeg er vitne til i hausmanias navn. Jeg håper jeg har lyktes med også å poengtere at det er et nyansert bilde og at det finnes voksne og ansvarlige folk på hausmania, som ønsker å gjøre det rette. Jeg har forståelse for at det er vanskelig, jeg har ikke noe ønske om å gjøre det vanskeligere, tvert i mot. Men hausmanias administrasjon og ledelse må bringes opp til adekvat faglig-/ansvarsnivå om vi skal kunne manøvrere og eksersere våre rettigheter og interesser på en tilfredsstillende måte i den forestående periode. Veldig , veldig fort.
Jeg har etter gode og velmente råd fra tillitspersoner på hausmania gått til det skritt å anonymisere hausmanias faglige ansatte og urbaniums byggeleder.