Vi er i ferd med å tilintetgjøre enhver mening kosmos måtte ha hatt for å skape oss. Og vi er i ferd med å frata hver og en av oss enhver mening med dette livets mirakel.
Tekst Redaksjonen Foto Hege Vadstein
14 milliarder år etter big bang. Fire millioner år etter at de første levende organismer oppstod på jorda. En million år etter de første menneskeartene. 10 tusen år etter sivilisasjonens begynnelse er vi altså kommet hit. Vi er i ferd med å gjennomføre den første genetisk skapte masseutryddelsen i denne klodens historie. Vi er i ferd med å tilintetgjøre enhver mening kosmos måtte ha hatt for å skape oss. Og vi er i ferd med å frata hver og en av oss enhver mening med dette livets mirakel.
Det verste er at vi vil jo ikke dette. De fleste av oss veit at vi må gjøre noe med det. De fleste av oss føler seg fullstendig maktesløse. Hvordan er dette mulig? Det er mulig på grunn av to vesentlige dødssynder. Det er mulig på grunn av et økonomisk system som nærer seg av disse to syndene.
De nøye overvåkede arbeiderne på Jeff Bezos distribusjonsfabrikker føler seg maktesløse. Den utrydningstruede urbefolkningen i Amazonas føler seg maktesløs. De fattige i matkøene føler seg maktesløse. Familien som bombes sønder og sammen. Men også den enslige moren som fratas ungen sin fordi samfunnet ikke liker livsstilen hennes. Ungdommene som beføles av politifolk på jakt etter promotering. Jeg kunne ramse opp og ramse opp. Alle som vil forandre verden. All verdens dyre- og plantearter er maktesløse. Vi i Torggata Blad som skriver artikler som bare du, og en mikroskopisk andel av verdens befolkning, leser, føler oss maktesløse. Vi føler oss maktesløse på grunn av de to vesentlige dødssyndene.
Den ene vesentlige dødssynden er grådighet. Grådighet etter penger. Grådighet etter makt. Den går over lik. Den går over skjebner. Den er villig til å ofre hele jordklodens framtid for egen vinning. Det er den åpenlyse grådigheten. Kapitalismens grådighet. Den grådigheten som overgår jordas ressurser. Grådigheten som kan annihilere alt. Men grådigheten finnes i alle ledd. Den psykopatiske grådigheten. Viljen til makt.
Det er den andre vesentlige dødssynden som er nøkkelen. Den andre vesentlige dødssynden er likegyldigheten. Likegyldigheten som lar dette skje. Likegyldigheten som lar grådigheten herje. Likegyldigheten som trekker på skuldrene. Likegyldigheten som dilter etter bjellesauen. Likegyldigheten som gjør oss maktesløse. Det er den synden som er viktigst å bekjempe.
Så skal vi bare innse at vi er maktesløse? Vel, når Man U og Liverpoolfans kan nedkjempe rovkapitalistene som utplyndrer fotballen, skulder mot skulder, finnes det vel et lite håp?
