Historien er ikke bare skapt og styrt av de få rike eller de som tilsynelatende har mest makt. Historien er skapt ut ifra behov og opprør fra grasrota, av modige og frivillige frihetskjempere; med kamera, ord eller pensel.
Tekst Thale Husemoen
Tekstilkunstneren Hannah Ryggen (1894–1970) ble delvis sensurert på Verdensutstillingen i 1937 hvor Piacassos Guernica samtidig ble utstilt. Hennes verk Etiopia viste Mussolini som blir spiddet gjennom tinningene av en svart mann. Kun hodet ble sensurert og brettet inn. Picassos maleri lot de være i fred. Ryggen var ikke særlig begeistret for Mussolinis invasjon av Etiopia. Hun vevde svære tepper som var svært politiske og antifascistiske, og så på sin egen kunst som offentlige ytringer. Ryggen er pensum. Men anerkjenner vi hennes enorme virke i vår tid? Neih… Hun ble anerkjent i sin tid og oppnådde også en viss alder, født i Malmø, hadde sitt virke i Ørland i Sør-Trøndelag frem til 1957. Cool dame.
Hadde Vanessa Baird (1963) vevet og ikke malt, hadde hun og Hannah Ryggen hatt enda mer til felles i sine kunstpraksiser. Politiske ytringer og sensur fra regjeringsbygget f.eks. Med flagrende papirer i alle retninger etter 22. juli. I 2017 fylte Baird den ene overlyssalen på Kunstnernes Hus med 56 pastelltegninger som strakk seg fra gulv til tak. Blant andre motiver fra nåtiden var druknede flyktninger og tomme redningsvester tegnet med rask hånd i kjent, uvøren stil – samlet i et kaos som et bilde på undergang. Alt vi ikke ser, alt vi ikke kan forestille oss.
Annemarie Schwarzenbach (1908–1942) Sveitsisk fotograf, forfatter, antifascist og androgynt stilikon. En fremtredende karakter i bøhmiske delen av Berlin i mellomkrigstida. Med fremveksten av fascismen, avviste Annemarie sin pro-nazistiske familie og begynte å finansiere det antifascistiske litteraturtidsskriftet Die Sammlung. Annemarie var usedvanlig produktiv: i tillegg til bøkene hennes, produserte hun mellom 1933 og 1942 omtrent 170 artikler og 50 fotoreportasjer for sveitsiske, tyske og noen amerikanske aviser og magasiner. 7. september 1942 falt hun av sykkelen i Engadin og fikk en alvorlig hodeskade. Etter en feil diagnose på klinikken der hun ble behandlet, døde hun 15. november.
Gerda Grepp (1907–1940) var den første norske journalist som rapporterte fra den spanske borgerkrigen, hvor hun jobbet med Arthur Koestler, Nordahl Grieg og Lise Lindbæk.
I oktober 1936 ankom Gerda Grepp det borgerkrigsherjede Spania, der general Franco forsøkte å styrte den lovlig valgte regjeringen. Grepp dro straks til fronten ved Madrid og opplevde kamphandlinger på nært hold. Deretter unnslapp hun så vidt Francos styrker i Málaga sammen med forfatteren Arthur Koestler. Og litt senere var hun en av få journalister i Baskerland, der Guernica nettopp var blitt overfalt av tyske bombefly. Grepp gikk på med dødsforakt – kanskje fordi hun var dødssyk. Gerda Grepp døde av tuberkulose.
Kilder: Wikipedia og workingclasshistory.com/
