Enter artikkel, med et innhold om Oslo, Norge, fra et Torggata-synspunkt, man tar ikke feil når man hevder at Oslo er tydeligst i mediebilder, men det er her det skjer, på følgende måte. Oslo har Torggata, der folk møtes. Å sammenlikne Torggata med Torvallmenningen i Bergen, er å se at i Bergen sprader folk, i Torggata går folk. På Karl Johan sprader folk. I minne en gate i Charlottenberg, der er man. Viktige forskjeller dette. I Brugata danser man, fra øst til vest, med stor forventning, i Torggata er alt helt kult.
Hvem kan seile foruten vind, i Sahara, med alle kara, fra Sahara?
Matte og fysikk, ikke tricky, men når man går forkjølet fra jobb er jo ingenting innafor, man tar seg til rette og kjøper seg en pølse med brød i Torggata og det er vennlig her for tiden, tydeligvis forventer man ikke dette noe sted, shit.
Brød og sirkus er det jo her og der, i dette feltet jobbes det fram en Oslo byplan, over Bjørvika, Gamlebyen, Ekeberg, der man snakker om historie i Oslo. Oslo er merkelig sammensatt bygd over korte perioder, som Drabantbyene, som Kvadraturen, som Oslo sentrum 1880-1900 med knekk like murbygårder, nei, det er jo en type byggig stadig vekk, der man finner tomme byrom å tette igjen, planlagt utbygging mot Oppegård i sør, markagrensen røres ikke.
Og så er Gågata Torggata fullendt, for kort tid sida, det har betydning. Sorry, vi Torggata-patrioter stiller ikke som noen som fullender en Oslo-patriotisme, for Bjørvika skjermer for utsynet, og man planlegger flytting av Munch-museet og Deichman, herlig!
Brak.
