Tekst og Maleri Irene Saitoti Medukenye
Medusa blir ofte framstilt som en ond kvinneskikkelse, men finnes det kanskje flere
fortolkningsmuligheter?
Helt siden jeg var liten og begynte å tegne, har kvinner alltid vært i tankene mine. Jeg har tegnet og malt kvinner i alle slags former, i ulike tidsaldre, nakne og påkledde, kort hår, langt hår, triste, lykkelige. Kvinner har fulgt meg gjennom årene og har vært stort fokus i kunsten min.
Da jeg første gang lærte om gresk mytologi, var det Medusa som fanget oppmerksomheten min. Hele hennes bakgrunn, hvordan hun ble det monsteret verden kjenner. Hvordan hun ble den alle frykter. Slangene som forvandlet deg til stein ved første blikk.
Men alt om henne var veldig kort og skjult, og bare heltene var i fokus. Jeg hadde så masse spørsmål. Hvorfor var ikke hennes historie like viktig? Hvordan ble vi så manipulert til å overse den? Hvordan kan vi godta at Medusa måtte leve som et monster i en mørk grotte, mens han som forgrep seg på henne bli kalt for havets gud?
Ja, det er en myte. Men om man graver dypere, ser man at dette er virkeligheten også. I vår verden blir vi blendet av de som har makt. Vi blir manipulert, og altfor mange som blir stående i skyggene blir usett og uhørt. Det gjør meg trist.
Det tok meg mange år å finne min egen stemme. Å lære meg at jeg også har lov å si det høyt, å ta plass, å heve meg frem. Men jeg måtte først bli trygg på meg selv, og bare det sier alt.
Det finnes mange mennesker som tar kampen. Som skriker høyt og nekter å la seg blende.
Å være blind, er å overse de som er i skyggene. Og det rører meg at det finnes så mange modige mennesker som kaster lysglimt inn der. Det er en viktig kamp.
Jeg håper jeg kan være en av dem. At jeg kan heve stemmen enda høyere.
Kanskje jeg allerede er godt på vei…
