Musas kamp mot Goliat

Bokanmeldelse

Musas kamp mot Goliat. En varslers historie
Gro Ødegård
Justismord Forlag, 2020
Kjøp boka her >>

Tekst Harald Lange

Det er både interessant og spennende å lese Gro Ødegårds veldokumenterte beretning om det dramaet hun har stått i siden årsskiftet 2012-2013, et drama som fortsatt er pågående og aktuelt i kraft av publikasjonen på Justismord Forlag. Forlagets navn gir et klart uttrykk for dedikasjon til en spesialisert agenda, og bokens form og tittel forteller at forlaget ikke har lagt prioritert vekt på litterær form og presentasjon i sitt redaksjonsarbeid. Det er da heller ingen roman dette, men en nådeløs utbretting av en vond historie fra virkeligheten i form av offentlige dokumenter/korrespondanse og avisoppslag som følger forfatterens kronologiske egenberetning om dramaet. Ødegårds fortelling er selvutleverende til den grad at hennes opplevelse blir nær og forståelig, og de dramatiske utslagene saken har hatt så langt gjør dette til et utmerket utgangspunkt for en dramaserie beslektet med «Heksejakt», en serie som på bokas bakside nevnes som en referanse. Parallellene mellom Ødegårds historie og TV2s dramathriller er merkbart påtagelige, kanskje ikke så rart siden manuset til TV2-serien er basert på research av en rekke varslersaker og at nettopp bedriftenes økonomisjefer har et særskilt varsleransvar, som forplikter dem til å sette seg i denne utsatte posisjonen når misligheter avdekkes.

Samfunnslivet er basert på en tillitskontrakt, hvor vi alle antas å være i samme båt, uansett hva vi bidrar med i potten. Lover og rettsregler skal gjelde likt for alle, og vi skal i utgangspunktet nyte godt av de samme rettighetene, deriblant rettssikkerhet og beskyttelse mot urett.

Denne saken bør du la ligge, dette er musas kamp mot Goliat.
Påtaleansvarlig i straffesaken mot Ødegård i 2013

Slik samfunnet har blitt stadig mer komplisert og uoversiktlig har også lovverket est ut og blitt en ugjennomtrengelig mastodont av mer eller mindre detaljerte foreskrivelser, som krever et flerårig studium for å kunne tolke, forstå og anvende. Når vi kommer i en situasjon hvor vi er nødt til å bruke lover og rettsregler for å kunne håndheve og forsvare våre rettigheter og interesser, er de aller fleste av oss avhengig av å leie inn faglig ekspertise i form av en juridisk sakfører. De færreste har forutsetninger for å etterprøve og korrigere våre advokaters anvendelse av lovverket og rettsreglene på vegne av våre beste interesser. For de fleste av oss blir det en tillitssak, akkurat som når vi legger våre liv i hendene på sjåførene eller pilotene som forhåpentlig bringer oss til våre reisemål uten uhell eller forsinkelser. Tillit er papiret samfunnskontrakten skrives på, det er av enorm viktighet for at folk skal holde moralen oppe gjennom opp- og nedturer i livet. Vi er avhengig av å tro på at ting fungerer, at folk kan og gjør jobben sin og skjøtter det ansvaret som følger med, og ikke minst at når du trenger, og har krav på, samfunnets støtte og rettslige beskyttelse, så skal det være der for deg. Akkurat som vi tror på at vårt gode velferdssystem vil ta vare på oss når vi blir syke og hjelpetrengende. Uten denne tryggheten i bånn gir det jo virkelig liten mening å jobbe seg i filler ved siden av studiene for å kunne betale husleia og ta eksamen, eller å jobbe dobbelt for å kunne betale renter og avdrag på et topplånt hus og ditto bil. Uten denne tilliten og tryggheten den presenterer ville det jo vært mye mer rasjonelt å bruke tida si på noe annet.

Ødegård forteller om hvordan hennes opplevelser fra 2013 og videre har ødelagt hennes grunnleggende og iboende tillit til samfunnets systemer, og brakt henne til en erkjennelse av at vi må kjempe for de rettighetene vi tar for gitt at vi har. Som regnskapsansvarlig i firmaet var det henne pålagt, med straffeansvar, å melde fra om grove misligheter. Etter hennes vurdering var de tingene hun avdekket i annet halvår i 2012 av en slik karakter, hvilket hun meddelte til firmaets eier og leder. Dette førte til en konflikt mellom henne og lederen som toppet seg rundt nyttår 2013 og kulminerte i at hun den 6. februar ble avskjediget, samtidig som Telemark politidistrikt åpnet straffesak mot henne. Straffesaken mot henne, som ble henlagt høsten 2013, var hovedbegrunnelsen for avskjedigelsen, som skjedde under svært spesielle omstendigheter.

Gro Ødegård varslet i 2012 og 2013 om økonomiske misligheter og regnskapsjuks i firmaet hun da var regnskapsansvarlig for. Varslene har ikke fått vesentlige konsekvenser for firmaets eier og daglige leder, som hun holder ansvarlig for mislighetene. Derimot har konsekvensene for hennes egen del vært livsødeleggende.

Hun ble i februar 2013 avskjediget fra jobben med øyeblikkelig virkning, under svært spesielle omstendigheter. Hun ble av politiet siktet i en tilsynelatende alvorlig straffesak, på sviktende grunnlag og uten bevis. Siden har hun gjennom en årrekke måttet slåss for sine rettigheter og sin troverdighet mot et system som tilsynelatende har operert på vegne av bedriftseieren for å bringe henne til taushet. Hun har forsvart seg mot de alvorlige anklagene i siktelsen mot henne, som ble henlagt på grunn av «bevisets stilling» høsten 2013. Hun har bestridt avskjedigelsen, og kommet til et forlik med bedriftseieren om at avskjedigelsen var ubegrunnet og ugyldig, og at hun i tillegg til sluttattest skulle motta en billighetserstatning for den overlast som hadde blitt henne til del. Bedriftseieren har siden ikke oppfylt forliket. Mot sin advokats anbefalinger ville hun derfor ta saken til arbeidsretten, noe advokaten motvillig gikk med på, men underlig nok kom han i skade for å oversitte klagefristen. Det hører med til historien at hun hadde valgt å konsultere den advokaten som ble henne anbefalt av påtaleansvarlig politijurist i straffesaken mot henne. Hun innser i ettertid at det ikke var et godt valg.

På vei til et ekstraordinært møte med daglig leder den 6. februar 2013 ble hun pågrepet på parkeringsplassen utenfor driftsbygningen av to politibetjenter i sivil. Hun ble fortalt at hun var siktet for en rekke alvorlige forhold, bl.a. ID-tyveri og truende adferd. Politimennene legitimerte seg ikke, og foreviste heller ikke arrest- og ransakelsesordre, men forlangte uten videre å få hennes telefon. Når hun rakte denne fram ble den tatt imot av betjenten som understrekte at dette ikke var den telefonen de skulle ha, de var ute etter en annen telefon. Av betjenten fikk hun beskjed om å gå til sitt møte med arbeidsgiveren, og at de etterpå ville følge henne hjem for å ta beslag i «den andre telefonen», som de antok befant seg på hennes bopel. Ødegård understreker at de på ingen måte kunne ha visst om at hun skulle i et avtalt møte med arbeidsgiveren, med mindre de hadde mottatt beskjed om dette fra ham selv.

Firmaets leder hadde på sin side filmet hele dette opptrinnet fra sitt kontorvindu. Senere hadde han sendt filmsnutten til felles bekjente med påstand om at hun sto bak en serie av ubehagelige meldinger som siden juni 2012 hadde blitt sendt til flere bekjente av firmaeieren, deriblant Ødegård, tilsynelatende fra telefonnumre registrert på ham selv. Begrunnelsen for avskjedigelsen, som firmaeieren formidlet Ødegård på en fysisk nærgående og truende maner, var at politiet hadde «bekreftet» at hun sto bak disse påstått falske meldingene. Han ga henne også et «avskjedsbrev» hvor han i klare ordelag fortalte hvordan han ville ødelegge livet hennes dersom hun gikk videre med sine beskyldninger om regnskapsjuks og misligheter i hans firma. Mange av disse truslene mot henne har hun siden opplevd som reelle og fysiske.

Den som fortsatt tror at Gro Ødegård vil la seg true til taushet tar feil.
Facebook-melding fra Justismord Forlag i anledning utgivelsen av boka i 2020

Utenfor driftsbygningen ble hun møtt av politibetjentene, som fulgte henne hjem og tok beslag i en annen telefon, som de heller ikke anså som «den riktige». Betjentene framviste fortsatt verken ID eller rettslige ordrer for pågripelse og ransaking, og de kvitterte heller ikke for den beslaglagte telefonen. Ødegård har siden kunnet identifisere betjentene som pågrep og ransaket henne, og tok beslag i hennes gamle telefon, gjennom å tilegne seg innsyn i dokumenter vedrørende saken. I likhet med andre aktører som har hatt betydning for sakens framdrift er disse navngitt i boka Ødegård nå publiserer.

Å lese Ødegårds beretning er spennende, ikke minst fordi dette er et uavsluttet drama som stadig pågår, og at hun har navngitte motstandere hvis interesse ligger i å bringe henne til taushet. Flere av disse har høye stillinger i politiet på Østlandet, og har i saken demonstrert at de er i stand til å bruke den makten de i kraft av sine verv besitter mot henne. Dette dokumenteres da også grundig i Ødegårds bok, gjennom tilnærmet komplette faksimiler av sakens mange dokumenter. Det er likevel grunn til å tro at de navngitte aktørene vil være interessert i å stoppe denne boka fra bred publisering, og det er ikke til å utelukke at de vil kunne gå til rettslige skritt for å oppnå dette. Ødegårds motstandere har hatt hell med dette så langt, da Ødegård har lidd nederlag i alle rettslige instanser hvor deler av sakskomplekset har vært prøvd. Ødegårds grundige dokumentasjon av sakens kompleksitet og utvikling påviser da også klart at de fleste av disse rettsavgjørelsene hviler på sviktende grunnlag. I hovedsak har de sentrale saksaktørene i politiet frikjent seg selv og dette har gjennomgående blitt godtatt av domstoler og kontrollorganer.

Som leseropplevelse er boka en prøvelse å komme gjennom. Her er ingen innholdsfortegnelse eller oversikt over vedlagte dokumenter, og heller ingen kryssreferanser med sidetall, som kunne gjort lesningen enklere og mer oversiktlig. Historiens aktualitet og spenningsnivå utgjør imidlertid tilstrekkelig motiverende grunnlag til å trenge gjennom historien, som heldigvis er utlagt i kronologisk orden, i tillegg til at daterte dokumenter i hovedsak forefinnes innenfor sin plass i tidslinja.

Jeg har i samråd med redaksjonen for herværende publikasjon valgt å ikke gjengi navnene til Ødegårds motparter, først og fremst fordi vi ennå ikke har tatt kontakt med de involverte for kommentarer og spørsmål. Dette har jeg imidlertid til hensikt å følge opp og komme tilbake til i en senere artikkel. I mellomtiden kan man enn så lenge bestille boka fra Justismord Forlag og selv lese Ødegårds åpenhjertige beretning.


Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2024 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: