Når de unyttige kommer til nytte

leder

Når de unyttige kommer til nytte

Drømmen om borgerlønn blir stadig sterkere. En universal betingelsesløs ytelse som sikrer alle et «verdig» nivå. Gravlegg denne ideen så fort som mulig. Verre enn å gjøre ingenting, er å gi desperate/fortvilte mennesker falskt håp.

Tekst Redaksjonen v/Stein Holte

Riktignok er det alltid en liten gjeng som roper og bærer seg, men de befinner seg stort sett i partier med lite bærende politisk innflytelse; altså partier som spiller rollen som støttepartier for den virkelig politisk makta, som, i hvert fall på riksnivå, er Høyre og Arbeiderpartiet, og dem de tjener. Eller de er medlemmer av det budsjettale slaktofferet sjøl. De tildeles en og annen tåredryppende reportasje i etablerte media, en kronikk eller to, før de forsvinner duknakket ut av avisoverskriftene igjen. Det innebærer liten politisk risiko å ofre dem. De har liten sympati fra politikeren i posisjon sitt velgergrunnlag, så forslaget går stort gjennom, eventuelt med en liten modifikasjon, slik at politikeren kan late som hen lytter. Så legger støyen seg, og ofrene for budsjettkuttet går inn i en enda gråere hverdag. De er «de unyttige». De som bare er til nytte som salderingspost og offerlam. Og de er mennesker.

«De unyttige» er de som er lavest nede på rangstigen i samfunnet. De narkomane, de psykiatriske pasientene, ofrene for krig og imperialisme, tiggerne, kunstnere, de nedtråkkede, de misbrukte, de utslitte, de uheldige, de kronisk syke, de jobbløse, nyliberalismens offerlam, de som ender opp som langtidsnavere, sosialklienter, uføretrygdede, eller på langvarige institusjonsopphold. Mange «vanlige folk» anklager og forakter dem. Politikerne kjører over dem, men de er nyttige for maktas splitt og hersk.
Nå vil de altså frata de uføretrygdede foreldrestøtten og muligheten til å tjene litt ekstra uten trekk i trygd. Folk må si fra seg politiske verv, frivillighetsoppgaver, tilkallingsvakter, ja, alt det samfunnsnyttige de makter å utføre, hvis de ikke skal gå ned i inntekt. Da mister de det sosiale, det inkluderende, mestringen og tilfredstillelsen ved å være i hvert fall litt til nytte, som det en jobb innebærer. Og samfunnet går glipp av verdien av arbeidet deres. Forslaget begrunnes med at hvis du jobber riktig mye, vil du tjene på reformen, men svært mange uføre har hverken ressurser eller et potensielt
arbeidsmarked som muliggjør det. I skrivende stund er det ikke sikkert at forslaget går igjennom. Men uansett har Høyre og Arbeiderpartiet igjen avslørt sitt sanne ansikt.

De påstår at hensikten med forslaget er å motivere trygdete til å jobbe mer. Det tror de neppe på sjøl. «De unyttige» er igjen nyttige som salderingspost. Og mer enn det. De vil ikke at alt for mange «unyttige» skal rehabiliteres til å bli «vanlige folk». «De unyttige» er nemlig nyttige til å skremme «vanlige folk» til å holde seg på plass. De er nyttige til å avlede «vanlige folk» slik at de ikke skjønner hvor undertrykket og utnyttet de sjøl er. Og de er nyttige til å gi «vanlige folk» noen å føle seg bedre enn, forakte, ja, til og med hate.

Men hva ville ha skjedd med nytteverdien til «de unyttige» hvis borgerlønn ble innført? Torggata Blad ønsker med dette nummeret å invitere til refleksjon omkring borgerlønn/grunninntekt.

«Das Schlaraffenland», 1567, av Pieter Brueghel den eldre. Wikimedia Commons.

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2024 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: