Jeg er nekta på Alexandria, Hytta Bar, Mingles Sportspub (Corner’n), Ludus og Ocean, Jeg klarte det basicaly på under 24 timer. Hvordan? Det er enklere enn man skulle tro.
Det startet vel egentlig på Endelig Mandagband på Alexandria seks dager før. Jeg var vel litt påsegla og i ferd med å bli såkalt manisk. Jeg lagde et lite show og bartenderen truet med å ringe politiet selv om jeg overhodet ikke var voldelig. Jeg kom på at det var 30 år siden sist jeg hadde vært på glattcelle. Nemlig den såkalte Thatcherdemoen i 1986. Så jeg fortsatte showet og snuten kom, Jeg brølte min egen låt Snutepikk fra 1981 hele veien til Grønland. Vel framme løp jeg etter to snutedamer mens jeg brølte og prøvde å ta dem på puppene. De løp gitt! Glattcella var like kald, vond og kjedelig som for tretti år siden. Da jeg slapp ut kl 07.00 var jeg snill som et lamm. Jeg fikk tilbake tingene mine opptalt av oppteller 9911. Seinere på dagen sendte jeg et forklarende dikt og et eksemplar av diktsamlingen min, Wildenvey, til oppteller 9911 c/oGrønland Politikammer.
Men Alexandria syntes ikke det var morsomt. Jeg ble nekta for en uke.
Fem dager etter har jeg og Annlaug funnet svaret på livet og universets gåte. Det var en lettelse. Endelig kvitt den intellektuelle ballasten jeg har slitt med siden 2011. Det var en lettelse. En farlig lettelse skulle det vise seg. Det fikk nemlig fram urapen i meg.
På kvelden skal jeg og en kammerat inn på Corner’n. Han blir nekta. Jeg kommer med en spydig bemerkning. Vakta/bartenderen dytter meg. Jeg dytter tilbake. Vakta dytter meg. Jeg dytter tilbake to ganger og går tilbake til Ocean.
Annlaug, Torstein, hunden Pan og jeg drar til Annlaug og utdyper SVARET. Neste dag starter idyllisk i Botanisk Hage og på Ocean…
(Jeg mener virkelig at vi har funnet SVARET. I hvert fall et godt svar. Men det tilhører en framtidig artikkel)
Jeg går på Corner’n. Fyren fra i går står bak disken og nekter meg. Jeg prøver å argumentere. En kunde kaster seg over meg og legger meg i bakken. Jeg ber ham slippe meg men fyren gir seg ikke. Jeg blir forbanna, drar til ham (ikke hardt). Da han endelig slipper meg har jeg lyst til å drepe ham. Jeg slår meg på brystet og lager apelyder.
Tilbake på Ocean er jeg fremdeles rasende. Torstein og en til prøver å roe meg ned. Jeg dytter dem bort. Jeg går på Aye Aye for å roe meg ned. Den andre viser seg å være servitøren.
Under EM finalen seinere den dagen sitter jeg rolig utenfor Alexandria. Servitøren ber meg om å gå. Jeg blir sittende. En fyr overfaller meg. Etter slosskampen sitter jeg i en ambulanse med håndjern. Stilt overfor valget mellom Grønland eller Lovisenberg velger jeg Lovisenberg.
Folkesnakket har blitt til fem høns men dette er sannheten. Ja jeg var manisk men mani er det samme som sjamani.
Hvorfor jeg er nekta på Hytta aner jeg ikke. Ludus ble starta av Corner’n folka mens jeg var inne så det er logisk. Jeg kom inn et par ganger på Alexandria etter at jeg kom fra Lovisenberg. Men noen dager etter ble jeg informert av den snotty unge norske servitøren at jeg var nekte der og.
Dette sier mye om de nevnte stedene og dere manglende evne til å tilgi stamkunder. Det sier mye om folks angst for aggresjon og mani. Men det sier enda mer om norske skjenkeregler og den paranoiaen skjenkekontrollen skaper.